En sjelden kveld nå for tiden – jeg er hjemme til en forandring. Selv om jeg ikke var hjemme før i åttetiden, etter noen ekstra ærend før kommende helg. Allikevel – tidsnok til å se en film, se ungene før de legger seg, gå gjennom stua mens det er lys på i stedet for å snuble gjennom til soverommet i mørke og stillhet. Det er faktisk ganske trist å snike seg rundt i huset alene og prøve å ikke vekke de som sover.
Den siste uken har vært ekstraordinært travel; en rask oppsummering
- legetime
- reist til Åndalsnes
- for lite søvn gjennom hele helgen
- laget en bursdagsgave
- sendt guttene på bursdagsselskap
- volleyballtrening
- jobbet sent (skikkelig sent)
- en dag alene på jobb (som betyr litt mer å gjøre enn vanlig)
- volleballkamper (en som dommer, en spilt)
- optikertime
- kontaktmøte med tvillingenes lærer
- forberedelse til nok en Utopia-helg
- og litt til
Her er et bilde fra den lange jobbekvelden, kanskje ikke så rart at rygg og rumpe verket de påfølgende dagene.
Disse tingene er bare det som er ekstra. I tillegg har jeg fortsatt alt det vanlige. I morgen møtes hele kommunikasjonsetaten i Trondheim for en arbeidshelg. Dette skal være treningsleir for journalister, fotografer og de andre jeg har engasjert for å lage den aller beste presentasjonen av Utopia for verden utenfor. Det er vel forståelig at jeg gleder meg til å bli ferdig med denne opplæringen på lørdag og søndag, og deretter surfe gjennom en amputert arbeidsuke. For neste helg er det langhelg, med 1. mai som en svært velkommen ekstra fridag. Yippee-ki-yay!