I dag fikk jeg omsider nett på en svitsj jeg har knota med i lang tid. Egentlig tenkte jeg å hekte den i hekken på en annen svitsj, en enkel operasjon som ikke ville tatt så lang tid. Men for å gjøre det hele litt mer permanent valgte vi å få den på egen fiber med én gang. Og det var mange punkter (og rom) som måtte kobles sammen med snorer før jeg kunne skru svitsjen i racket. Mørk var den, og frustrert var jeg. Helt til en guru med lyspenn ble med meg for å sjekke de ulike sammenkoblingene. Det var da jeg så lyset. Jeg har ikke engang sett en sånn lyspenn før – det sier litt om hvor mye jeg jobber med fiber.
Nå hører det med til historien at alt var i sin skjønneste orden med både patching, kabler og konfigurasjoner, det var bare en feil SFP som gjorde at linken ikke kom opp. Og det var ikke jeg som hadde plukket feil dings denne gangen. Artig når ting virker – og artig å lære noe nytt. Det ble egentlig en helt grei start på helgen.