Ikke for at jeg ikke har noe annet å snakke om, men det er ganske mye vær. Det blir egentlig feil å si at det er mye vær nå for tiden, eller akkurat nå – man bor da tross alt i Trøndelag og er vant med alle årstider i løpet av en hvilken som helst formiddag.
Men det har vært en ganske spesiell januar. Det mest spesielle er at været har vært så stabilt. Etter et lite snøfall den første dagen etter juleferien (det må ha vært 3. januar, for jeg vet at den eneste snømåkingen i gårdsplassen her hjemme ble foretatt første arbeidsdag som var den 4.) har det ikke snødd ei fille her. Det ble kaldt – tidvis veldig kaldt – og og faktisk ganske fint, med sol og greier. Det var dermed også ganske tørt (noe som merkes på statisk elektrisitet og stadige gnister og skvette-rop innendørs) og helt greit å holde ut med. Noen dager hadde vi tåke, selv om det fortsatt var beinkaldt. Det var da vi fikk de flotte fotomotivene (som jeg greide å stort sett gå glipp av).
Og så ble det sakte men sikkert mildere. Jeg merket det på sovetemperaturen. Med bare 5-6 minusgrader ble det for varmt på soverommet (vinduet står oppe året rundt) og teppemengden måtte reduseres. Så akklimatisering er faktisk mulig selv for meg.
I morges snødde det, jeg tok meg i å se frem til litt snømåking (jeg trenger trimmen!). Men i løpet av dagen gikk det over til regn, så nå er det mest fuktig ute. Det stakkars snølaget vi har hatt forsvinner vel fort. Jeg skjønner dette er leit for de som gjerne vil på ski, det er visst ikke så strålende bra forhold i marka. Og det er vel tross alt for tidlig for vår, sånn som jeg lengter etter.
Nå meldes det storm i massevis. Mest lenger nord, men jeg regner med vi også kommer til å merke vinden. Dermed har vel januar tross alt inneholdt det meste av det en trøndervinter skal ha. Og jeg må holde ut et par måneder til før det for alvor blir godvær igjen.