En utfordring

Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg greier å skrive 7 (fornuftige) ting om meg selv. Johanne har skrevet litt i sin blogg med en utfordring til sine lesere. Og jeg liker jo utfordringer, så her kommer et forsøk:

1. Jeg liker utfordringer. De kan gjerne være av grubletypen, selv om jeg kan bli uhorvelig frustrert av ting jeg ikke får til. Samtidig er det jo kjipt å aldri bruke hodet eller bare jobbe på tomgang hele tiden.
2. Jeg er glad i å lese. Nå for tiden er det veldig populært med lydbøker, har jeg skjønt. Jeg forstår de som synes det er praktisk å høre en bok i bilen på vei til og fra jobb, mens husvasken tas eller mens man maler huset. Men når jeg skal lese en bok vil jeg nyte tiden og lese den – og lage mine egne stemmer og bilder i hodet.
3. Jeg kan ta med et par ting jeg ikke liker også. For eksempel er ikke fart og spenning for meg nødvendigvis avhengig av faktisk fart og spenning. Jeg er en livredd passasjer i bil, fly og tog, helst skulle alt bare snegle seg frem sakte og trygt. Og spenning kan gjerne inneholde en åpenbar “det går bra til slutt” enten det gjelder en film, en bok eller en sportsbegivenhet.
4. Høyder er ikke noe for meg. Det er trolig derfor jeg ikke liker å fly, det foregår jo rimelig høyt oppe. Jeg har imidlertid lært meg å holde ut i stige etter at vi bygde hytta – litt av en prestasjon syns jeg selv.
5. Jeg er glad i mat. Jeg er på ingen måte velbevandret i fiffige oppskrifter eller fancy gourmetmat. Det beste jeg vet er real norsk husmannskost, sånn som saltkjøtt og stappe eller klubb med tilbehør (sirup er selvsagt!). Enkel mat er ofte det beste, favoritt-kvelds-snacks er ost, helst blå.
6. Etter å ha bygd hytte lengter jeg mer og mer dit. I alle fall setter jeg mer og mer pris på å få være der litt mer enn bare en helg i slengen. Jeg har til og med tatt meg i å tenke på pensjonistlivet der. Det er da ikke så lenge til – eller…?
7. Til slutt kan jeg ta med en ting som kanskje ikke så mange vet, og som kanskje egentlig hører hjemme i en time hos psykologen. Jeg liker ikke ballonger. De er ekle, lukter vondt, lager vemmelige lyder (ikke minst når de smeller) og oppfører seg rart når man prøver å kaste dem eller flytte på dem. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det. Mine stakkars barn har sjelden fått ballonger på bursdager og sånn. Og om du skal gjøre noe gøy på min bursdag – ikke kjøp ballonger. Jeg vil ikke en gang se det som en morsom spøk. Jeg liker virkelig ikke ballonger.

Høyt oppe, og ikke det minste sur 🙂

Jeg sender selvsagt utfordringen videre til alle og ser frem til å lese flere gode skildringer av dere der ute!