Month: March 2010

Reint og peint

Det er vidunderlig å ha ferie. Snøen smelter bort mer for hver dag, nå er det nesten snøfritt på stien ned til fjæresteinene. I dag ble det en siste bytur før vi virkelig synker sammen i feriemodus. Guttene ble parkert i Oasen sammen femmenning Peder, så Olav og jeg fikk god tid til å besøke polet og diverse butikker.

badeguttaSom Tobias sa da han var bitteliten: No e’ vi rein og pein.

Jeg tok ned julegardinene fra kjøkkennvinduet i dag (!) og har nå kjøpt utstyr til å sy liftgardiner til vinduene på kjøkkenet og badet. Jeg er spent på om jeg får det til, det får komme en oppdatering om det etter hvert. I går malte jeg tørkesprekker i panelet på badet, og det ble så bra atte. Jeg har et lite håp om å få malt over alt i løpet av påsken – det er jo ganske fort gjort når det ikke er hele veggen som skal til pers. Olav har begynt på noe snekring på hemsen. Der skal vi ha opp en minivegg helt inne i skråen mellom tak og gulv, sånn at det blir mulig å komme til med støvsuger eller vaskekost. “Veggen” blir bare 12-15 cm høy, men det vil nok gjøre susen. All vinduskledning er også omsider ferdig på hemsen, så der har jeg også et maleprosjekt. Og så er det rekkverket der oppe som mangler, selvsagt. Det blir neppe gjort noe med nå, men planlegging er morsomt det også. jeg tegner og tenker – ikke minst på veranda- og uthusplanene.

Vaskemaskinen har tuslet og gått i dag også, det er en fryd når ting virker! Nå er både unger og klær vasket, gitt! Ny forsyning med tulipaner er i hus, vinhylla er ikke like skrikende tom lenger og snart blir det taco til kvelds. Bare kosen igjen 🙂

God påske til alle som titter innom!

Kamerauflaks :'(

I fjor sluttet Ixusen min plutsellig å virke. Det var kjempekjipt, ettersom jeg mener selv at jeg var helt uforskyldt i hele greia og endte med å måtte betale over to tusen for reparasjonen. For fire år siden streiket det ene objektivet til speilreflekskameraet mitt, det ble ikke reparert, jeg kjøpte en bedre linse i stedet. Og i forrige uke takket plutselig den for seg. Helt uten forvarsel eller noen åpenbar årsak. Dette objektivet (Sigma 18-125) skal jeg i det minste få sjekket for mulig reparasjon. Jeg plukket dermed med meg telelinsa på speilrefleksen før påsketuren, og tenkte å klare meg med den og Ixusen.

Gjett om jeg ble lang i maska da jeg skulle bruke EOSen og det ikke var mulig å få liv i den i det hele tatt. Første tanke var selvsagt flatt batteri. Og hadde det enda vært så enkelt. Lading og bytte gjorde absolutt ikke noen forskjell. Kameraet er fullstendig dødt. Ingen reaksjon på noe som helst; motor, display – ingenting. Hovedsikringen har nok gått, sier pappa. Ja, ikke vet jeg. Det er så fullstendig livløst at jeg i alle fall må innom en eller annen ekspert etter ferien. Jeg har jo ikke gjort noe spesielt eller utsatt kameraet for unormale påkjenninger. Kjedelige greier. KJEMPEKJIPT!

PS –  det holdt på å toppe seg da Ixus-batteriet var tomt for strøm og jeg oppdaget at jeg hadde tatt med feil adapter til laderen (den har USA-plugg). Heldigvis har pappa samme batterilader til sitt kamera, så jeg får i det minste tatt bilder på et vis…

Småsøstre

Lukas har hatt lillesøster Kaisa på besøk i dag. Jeg tror han har dårlig kondis, i alle fall var Kaisa fryktelig sprek, og Lukas hadde sitt fulle hyre med å holde tritt med henne over stokk og stein, ute og inne. Småsøstre kan tydeligvis være travle også i hundeverdenen.

Lukas og Kaisa

De kjempet nok om makta en stund, og vant hver sin gang. Men de roet seg innimellom også, og lekte ganske fredelig en stund. Lukas ble snytt for den luren han vanligvis tar på tidlig-ettermiddagen, og har ligget som et slakt på gulvet etter besøket. Det var trivelig å se igjen Kaisa og eierne hennes, som har hytte ikke så langt fra oss. Begge hundene ville veldig gjerne ha godbit, og var mer enn villige til å sitte pent.

Skal vi sitte nå?

Kjekkas? Tjukkas?

Lukas synes nok selv han er en kjekkas. Utrolig stilig han der staselige hunden han treffer i speildørene i gangen. Noen ganger stopper han opp og poserer, vrir litt på seg for å se fra ulike vinkler. “Nei og nei, så fin du er!” tror jeg han tenker.

Han vokser kjempefort, spiser som en hest (eller i alle fall som en stor hund) og ser ut til å stortrives i sin hundeverden sammen med oss. Det er ikke helt uten grunn at han også får slengnavnet tjukkas innimellom. Alle smutthull mellom trapper, sofaer og stolbein som han tidligere kunne smette gjennom har på merkelig vis blitt for trange. Det oppdager han ofte på en ganske brutal måte – full fres mot målet eller  på rømmen med ett eller annet trofé (for eksempel en vott eller ei vedski) og så pang – der sitter han gjerne helt fast! Han er ganske mye større enn to av søsknene sine i alle fall – den siste har vi ikke noen oppdateringer om.

Olav sier han er en slags blandingshund. Litt bever – han elsker å gnage på ved og annet treverk. Litt fuglehund – å jage duer i byen var kjempestas. Litt katt – fisk er omtrent det beste han vet; i tillegg venter jeg bare på at han skal begynne å male når han er på sitt mest kosete. Han leker dessuten som en kattunge. jakter og hopper og spretter. Og så er han nok noen prosent gremlin (eller en Mogwai når han er bare søt) – utseende og lyder når han er det motsatte av kosete minner veldig om de små monstrene.

Kanskje vi må følge disse rådene:

“one must not let the Mogwai near bright light, especially sunlight, which can kill the Mogwai, one must not get water on the Mogwai and, most importantly, one must never feed it after midnight”.

Vær(feil)melding

I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.

Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet

Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂

Jippi – water in the spring!

Vi har vann på hytta! Jubel og stas – nå blir det vasking av både folk og inventar i løpet av ferien.

Rennende vann!

Vi har bare så vidt sunket ned i sofaen etter utpakking. Svigermor kom med nybakt prinsessekake i dag, den smakte fortreffelig til nytrukket kaffe og god fyr på peisen. Lukas syntes visst det var kjempeartig å komme hit igjen også, han renner fortsatt rundt og sjekker saker og ting. Og han har funnet igjen plassen sin i bokhylla 🙂

Påskeegg

På TV2 hjelper deg fikk vi i kveld oppskriften på det perfekte egg til påskefrokosten. Ikke dårlig, det skal jeg jammen prøve nå når jeg får mange late morgener med lang og trivelig hyttefrokost.

Men én ting fikk jeg ikke med meg; skal egget legges i kokende vann og tiden telles fra det øyeblikket? Eller skal det legges i kaldt vann i kasserollen og tiden beregnes fra vannet begynner å koke? Jeg bruker den siste metoden – eggene sprekker så lett ellers, er min erfaring.

Sånn vil jeg ha egget mitt. 4 min 53 sekunder koketid?

Jeg ønsker alle en riktig god påske! En og annen ferierapport vil nok komme, tenker jeg 🙂

Litt å gjøre

Det er alltids litt å holde på med om dagene. Noen ganger ser det så tilforlatelig ut å sjekke todo-lista, men hver enkelt oppgave drar gjerne med seg litt ekstra.

Som i går, for eksempel. Jeg skulle bare installere et par maskiner. Og jeg skulle bare sette ip-adresse på dem. Og ikke f*** om jeg var i stand til å finne ut hvor eller hvordan. Etter hvert ble dette til en mini-workshop (der målet i tillegg til å fullføre oppgaven også var å få i stand god dokumentasjon) der Kolla og jeg satt i flere timer og klødde oss i hodet. Arbeidsdagen gikk, uten at vi kom i mål. Da jeg skulle pakke sammen for å dra hjem tok jeg en kjapp titt i menyene igjen. Og der var sannelig det åpenbare og ekstremt enkle valget for å sette adressen. Hvor hadde det vært hele tiden, tro?

Musikk for alle penga

Musikk er en stor del av hverdagen vår. Alle i familien spiller ett eller annet instrument – rent bortsett fra at jeg ikke har spilt på veldig mange år – og det øves flittig på basser og gitarer. I tillegg spilles det CDer og musikk på nett jevnt over hele dagen. I bilen er radioen ofte på som lydlig følge på lange og korte turer. Interessen for musikk har Olav og jeg felles, det er noe vi begge har vokst opp med og vi har utforsket mange musikalske områder sammen.

Musikk er lett tilgjengelig og transportabelt. Med bittesmå mp3-spillere eller gratisspillere på nett kan man få musikk når som helst og hvor som helst. For en del år siden begynte pappa å samle på – og reparere – gamle musikkmaskiner. Spilledåser, grammofoner, fonografer og alskens har blitt nennsomt satt i stand og tatt vare på. En del har han solgt, og noe har funnet veien til hytta. Jeg fikk denne praktfulle tutgrammofonen av ham:

HMV modell 32, den siste modellen med utvendig tut

Vi har planer om å ta den med på hytta, men jeg er usikker på hvor den skal stå. Den tar jo litt plass. Et utvalg av andre flotte musikkspillere ligger på hjemmesiden hans. Jeg syns spesielt fonografen er morsom, spesielt det at den virker og at det finnes et utvalg voksruller med musikk til den! 78-plater er det også masse av i samlingen, og litt av moroa med spillerne er jo at de kan brukes. Nå er kanskje ikke dette musikken vi hører på til daglig, men du skal ikke se bort fra at vi kan sveive i gang en Lois Armstrong eller Jens Book-Jensen i et egnet øyeblikk.