For noen år siden fikk vi et ekstra barn – et fadderbarn gjennom Plan Norge. Han heter Osama og bor i Sudan i Afrika sammen med mamma, pappa og fem søstre. Han er blitt omtrent seks år nå – fødselsdatoen vi har fått er bare omtrentelig. Hittil har vi ikke hatt så mye kontakt med ham direkte. Vi får årlig tilsendt nye bilder, og vi har også fått en tegning som han har laget til oss. Jeg har planer om å fortelle ham litt om Norge og om familien vår etter hvert. Nå som han begynner å bli stor gutt er det sikkert litt morsommere å høre om enn da han var bitteliten og antagelig ikke forsto så mye av det.
Drømmen er å få vite at det går godt med Osama og familien hans. Så langt vet vi at de har fått gode vannforhold og at det er både helsestasjon og skole der han bor. Allikevel er det en verden ganske fjernt fra vår og vanskelig å forestille seg hvordan hverdagslivet hans er. Kanskje vi en vakker dag får muligheten til å reise på besøk? Arbeidet som gjøres med slik fjernadopsjon er viktig, og det koster virkelig veldig lite for oss som har alt vi trenger og vel så det.
