Ei krone her og ei krone der…

Jeg har omsider mannet meg opp (eller heter det kvinnet?) til å reparere den ødelagte tanna mi litt mer permanent. Og etter tjue år med midlertidige remedier har jeg nå fått porselenskrone. Tenk det. Tannlegen som en gang laget plasttann til meg kalte den for Hollywoodtann. Og den var virkelig fin – en stund. Nå håper jeg den nye varer evig. Prisen skulle i alle fall tilsi det – munnens minste tann, 5,5 kilokroner! Når jeg har samlet nytt mot (og nye penger) skal jeg ha en krone til på den andre siden. Og så skal jeg smile og smile uten å være bekymret for misfargede og skakke tenner.

Ikke egentlig mitt smil, men jeg kommer litt nærmere...