Hemmelighet

I all hemmelighet prøver jeg å gå ned i vekt. Ikke si det til noen, altså 🙂

Vel – jeg har innsett at de snikende ett kilo her og ett kilo der har blitt til ganske mange for mye. Jeg ruver ikke akkurat i terrenget, så et ti-talls kilo til overs har ikke mange centimeter å fordele seg på. Jeg synes jo det er kjempeenkelt å knipe inn på mengden inntak en dag, og det vises fort på vekta. Men så jevner det seg så alt for fort ut igjen. Så den saken er grei; å ta av er ikke gjort på et par-tre dager.

Jeg har endt opp med å telle. Ikke noe avansert opplegg, ingen veiing av mat og ingen ja-mat og nei-mat. Men jeg bruker en tabell, skriver opp alt jeg putter i meg og prøver å holde meg innenfor et anbefalt antall kalorier. Det går ganske greit, og det går faktisk smått om senn nedover – jeei!

Og så var det det med trening da. Nå er jo volleyballsesongen slutt og dermed blir jeg ikke  tvunget til å trene. Men hunden må jo på tur og det får bli litt lengre turer enn nødvendig, tenker jeg. Det er litt kjipt at behovet for energi øker med treningsinnsatsen og “flinke” dager orker jeg nesten ikke å gjøre noe ekstra.

Målet mitt er trivsel innen sommeren er over. Jeg tror ikke jeg blir noen Barbie eller supermodell, gitt. Alt jeg greier i tillegg til det fornuftige får være bonus. Kanskje jeg kan bli brun på t-skjorteområdet i år?