Noen dager føles sånn. Startskuddet går, og det er leeenge til målet er i sikte. I dag var det tungt å stå opp, det var mørkt, vindete og fryktelig tidlig (egentlig vanlig tid, men det føltes alt for tidlig). Arbeidsdagen gikk i ett, ingen tid til å trekke pusten og tenke gjennom ting man burde sette seg inn i. Nye småting hele tiden – morsomme, javisst – og alle planene om å ta én ting (grundig) i gangen gikk stort sett i vasken. Hvor blir egentlig timene av på en sånn dag?
Hjemover i full fart (ikke helt full, selvsagt – man husker fartsbøter i lang tid) og oppmøte ved kjøkkenbenken. I dag ble det en kjapp (og god!) omelett til meg og gutta. Dagens langtur med Lukas måtte gjøres unna litt tidligere enn vanlig sånn at vi fikk gå i dagslys. En god liten time med enda mer maratonfølelse – det skal jo helst være litt tempo for at han skal bli noenlunde fornøyd, og det ble han! Vi gikk en tur rundt Stavsjøen, og det ble nesten tilløp til bading – hunden har funnet ut at det er litt morsomt med vann!
Etterpå var det tid for hans middag. Lukas er ikke så kravstor, så det er ikke spesielt jobbigt å servere ham, heldigvis. Så var det tid for musikkskole for Sondre. Han må helt til byen, på 4SOUND, så det er en drøy kveldstur det også. I dag fikk jeg være med inn og hilse på læreren og se hvordan undervisningen foregår, det var gøy. Spesielt gøy når læreren kommenterte at “det er en talentfull gitarist, det der”.
Vel hjemme ventet besøk av farmor som kom med is – det var greit med en sukkerbombe etter all farten. Et par omganger med vaskemaskin og oppvaskmaskin, og en stor omgang med “dette kan vente til i morgen” – og der fant jeg sofaen! Akkurat i tide til å høre gjengen rundt meg gjespe og mumle “god natt”. Og det var vel målgang for dagen i dag. Fire slike til, og jeg har ferie. F E R I E !
Gjettekonkurranse: Tror du jeg gleder meg til ferie?
A) Ja
B) Nesj…