I 1989 ble det oppdaget en ny komet. Knut B. Aarseth er mammas fetter, så vi har en vaskeekte astronom i familien (i tillegg til Tobias) og et himmellegeme som bærer hans navn raser avgårde der oppe. Den blir aldri mer å se for oss på denne kloden, det gir litt weird perspektiv på ting.
Nå på høsten er stjernehimmelen helt ubeskrivelig vakker – så lenge det er skyfritt. På hytta er det heller ikke så mye lys rundt som forstyrrer, og jeg har så lyst å få tatt bilder av stjernene. Ikke er jeg proff, ikke er kameraet mitt tilnærmet proft og ikke kan jeg masse lure triks. Men med litt tålmodighet og prøving og feiling bør det vel være mulig, tenker jeg. I 2004 tok jeg bildet under her som viser Månen, Mars og Venus. Jeg har sett Saturn i stjernekikkert, med ringer og greier. Men skulle det være en eller annen ny lysende prikk der oppe, så er det helt sikkert ikke jeg som oppdager den.
