Sånn egentlig? Når vi spør noen om dette – vil vi egentlig vite svaret? Svarer vi ikke som regel “bra” og går videre? Eller forventer dette svaret fra andre?
Jeg tror de fleste har en medaljebakside, ett og annet som ikke er så bra som en skinnende fasade eller et glitrende ytre viser. Kanskje det er disse egentlighetene som gjør at vi trenger venner. Og en fantastisk familie. Venner og familie gir mening og støtte gjennom alle store og små slag. Det er et kjempeprivilegium å få støtte når det butter i mot. Jeg er kjempeheldig som har denne tryggheten. Jeg opplever både riper i lakken, skjeletter i skap og skjær i sjøen. Men jeg er ikke flink til å ta frem disse tingene når noen spør hvordan jeg har det. Så er det kanskje heller ikke så mange som spør hvordan jeg har det sånn egentlig. Da er det jammen godt å vite at de som betyr noe både vet, forstår og er der. Dette er årets takk til dere som betyr mest.
Vennskap er som en kopp sjokolade, den gjør deg varm tvers igjennom.Ukjent
En familie som holder sammen, er uovervinnelig.Bjørnstjerne Bjørnson
Hei Grete,det der er sannelig ikke enkelt…jeg har lurt mange ganger selv,som regel svareer man at man har det bra,uansett om liv å helse henger i en tynn tråd (for å sette det litt på spissen).Jeg tror nemlig ikke folker innstilt på å høre annet. De ville fått sjokk om man noen ganger fortalte hvordan det egentlig var.Så de fleste av oss sier “Joda,bare bra”. Håper du har det bra da 🙂
Veldig sant dette, vennen min. Tror vi blir veldig overrasket hvis folk svarer:” Jo når skal du høre, egentlig er det sånn at—– osv.” Vi forventer Jotakk, bare bra 🙂
Om det er for å spare våre omgivelser for våre problemer, eller at vi syns det er flaut å fortelle om dem. vet jeg ikke. Men jeg er i alle fall utrolig glad og takknemlig for å ha en familie som kan snakke om alt, enten det er gleder eller sorger. Det samme gjelder nære venner.