Når vi kommer ut av skogen nedenfor boligfeltet ser vi sjøen. Og hver gang vi går tur der, så stopper Lukas opp litt, værer utover og ser ut som han sukker litt. “Jeg vil til sjøen” ser det ut som han sier. Og jeg sier til ham: “Nå blir det snart hyttetur med vår og masse leik i fjæra”. Og det er helt sant – snart skal vi på hytta!
