Month: August 2011

Lukas bustebart

Vi koser oss med skogen i disse dager, både hjemme og på hytta. Været har vært skikkelig jojo, alt fra tropevarme til høststormlignende tilstander. Mer enn noen gang stemmer det at det finnes ikke dårlig vær, for det er nemlig deilig å komme seg ut uansett!

Lukas har avslørende spor i barten etter en snuse- og krafserunde

Hverdagene er her for fullt. Eller sånn halvfullt, i alle fall. Jeg jobber stort sett hver dag, men er avhengig av å ha tid og mulighet til både hvile og trening. Og så må Lukas ha turene sine hver dag. Dem er det godt å ha tid og overskudd til, det blir mest den treningen jeg får. Ennå er det grønt og frodig, men lufta begynner å bære preg av høst. Lukas blir aldri ferdig å utforske og snuse, og det er uendelig mange stier igjen å gå.

Vi går tur hver dag – kom da muttern, ikke vær så treg!

I morgen er det MR, omsider. Det blir spennende å se om det fører til fortgang i ting.

Sånn var det

… på hytta søndag morgen. Varmt, blikkstille sjø. Masse fisk som hoppet, så Olav måtte ta med fiskestanga ned på berget og prøve lykken.

Olav prøver fiskelykken, Sondre tar med farmor på båttur

Fangsten ble to fine lyr og en torsk, som vi sendte med svigermor hjem. Og jeg plukket sopp nede ved sjøen – en hel kurv full med deilig rødskrubb. Farmor fikk en sjøtur med River’n, Sondre var båtfører og gjorde en utmerket jobb.

Mmmm, rødskrubb
Lukas sjekker fangsten

Soppkurven ble også fylt med rognebær, nå skal jeg prøve meg igjen på å lage gelé. Det er mye rognebær i år, men jammen henger de høyt…

Og så har jeg nok en gang konstatert at det er mye morsommere å komme til hytta enn å dra derfra!

Varmt og vått

I helgen var vi på hytta. Lørdagen var usedvanlig varm – vi hadde over 25 grader midt på dagen. Men det regnet om morgenen, så det var ikke vanskelig å finne steder å plaske da Ida kom på vaffelvisitt

Stor stas og masse moro med deilig varme og masse vann

Vi rakk antagelig årets siste grilling før det plaskregnet igjen om kvelden. Det var en deilig sommerdag som vi kan tenke på når høsten melder seg for alvor.

Gratis samvittighet?

Hos antikvariatet Wangsmo i Trondheim kan man i disse dager fylle en bærepose med bøker helt gratis. De oppfordrer imidlertid de som benytter seg av tilbudet om å gi noen kroner til Unicef sitt arbeid med sultkatastroferammede på Afrikas horn. Jeg har ofte vært forundret over hvor billig det er å skaffe seg brukte bøker i antikvariater. Jeg burde stikke innom oftere. Ved å fylle posen med noen bøker som jeg har lyst å lese – og som jeg ellers måtte betalt for – følte jeg at jeg smekket flere fluer i samme smekken.

Gratis bøker – bedre samvittighet?

Jeg kan ikke noe for det – jeg lurer alltid på om mitt bidrag gjør noen nytte. Jeg overbeviser alltid meg selv om at det funker, at alle monner drar, alle bekker små… og så videre. For jeg har ikke samvittighet til å ikke gi noen kroner til katastrofer og formål som er livsviktige for de som er rammet, eller som kanskje kan bidra til en bedre fordeling av ressurser og goder i denne vår lille verden. Når blir samvittigheten god nok? Er det noen som merker forskjell hvis jeg slutter å bidra? Hvis du er glad i bøker, så kan jo dette være en måte også for deg til å gi litt samtidig som du får litt igjen.