… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hunden er helt tullerusk. Han vil ut hele tiden. Brummer, bjeffer, løper, klynker når han er inne. Eller ligger med snuten inntil dørsprekka og venter på at døra skal åpne seg. Jeg mistenker at han har fått ferten av ei snerten tispe i nabolaget, for han er ikke spesielt rolig på tur heller. Han trekker og drar i båndet, har ikke tid til annet enn å snuse. Jeg tror jammen Lukas har løpetid. Er det noen som har gode råd mot sånt? Jeg har i grunnen litt trøbbel med å være ute med ham hele tiden…
Jeg er ikke så julete av meg. Ikke baker jeg, ikke står jeg på hodet i rundvask, ikke stresser jeg vettet av meg med innkjøp, hemmeligheter og gaver og ikke maser jeg rundt med pynt fra kjeller til pipe – jeg er nok ganske kjedelig når det kommer til advent og jul. Men så sniker det seg liksom litt innpå meg likevel. Litt lys, litt snø, kalenderen sladrer om at året går mot slutten. Ungene begynner å hinte om saker de ønsker seg. Og så kommer mamma med julestjerne. Da kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt likevel. Selv om jeg ikke skal stresse med noe som helst, og antagelig også i år kjøpe det som skal til av julebakst.
