Tenk at noe så enkelt kan være så tregt. Jeg plantet noen paprikafrø i fjor sommer. De få plantene som kom noen centimeter i været i løpet av sommeren overlevde ikke da det ble mørkere og kaldere, bortsett fra én. Den tok jeg med inn og satte i kjøkkenvinduet. Nå har den blomstret og bærer frukt – eh, paprika – etter elleve måneder. Kanskje det er dette de kaller kortvokst mat i den der reklamen på TV?
Ha,ha…det der er absolutt kortvokst mat ja Grete.Du er så morsom du.
Tålmodighet er en dyd, Grete. Utrolig hvordan man kan belønnes om man venter lenge nok. Blir ei skikkelig ratatoille-gryte nå, tenker jeg? 🙂
Den var fin! Hadde det vært meg hadde jeg kastet den for lengst. Tålmodig er du helt klart 🙂
Tenk å bli kalt tålmodig, jeg som helst skal være ferdig med alt “i går”… Jeg tror dette vitner mer om at jeg ikke har de grønneste fingrene, og tviholder på de stakkars vekstene som ikke er åpenbart uhelbredelige 🙂