Ingen tvil om at sommeren er i ferd med å takke av. Det er mørkt om kveldene igjen. Sola varmer, men skyggene er kalde. Skolen starter igjen på mandag og ferien er ugjenkallelig over for i år. Sent lørdag kveld gikk Lukas og jeg en liten måneskinnstur på Vikan, det var så utrolig vakkert med den trekvart-fulle månen, nesten vindstille og aldeles klar himmel. Ingen andre steder er det så stille, samtidig som det er så mange lyder – klukking fra sjøen, gnissing av tau på båtene, sus i trærne i skogen bak oss, fugler som skvetter til når vi passerer. Nå gleder vi oss til høstferie – Lukas og jeg bruker jo å ha noen dager for oss selv når det er som mørkest. Rart med det – selv om jeg elsker sommer, sol, lys og varme, så syns jeg (som Åge sier) at høst’n kainn vær fin!
