Svalbard calling – rapport #2

Jeg må bare starte med dette bildet som viser Adventfjorden ved innflygingen for to dager siden. Jeg er så fascinert over fargene, lyset og landskapet her oppe. Også i dag har vi fått nyte en nydelig polardag spekket med små, store, uventede og varierte opplevelser.

Allerede ved frokostbordet kom dagens første höjdare. Jeg synes fortsatt det er eksotisk å innta morgenmaten med reinsdyr som selskap, selv om det er et helt vanlig syn her. De er jo så skjønne der de leter opp føde mellom steiner og grus – midt i byen!

Ombord i Viking Explorer var det ryddedag fra morgenen av. Gutta vasket og sjauet, fylte gass og proviant og innførte (helt på sin plass) skoforbud innendørs på skuta. Det lokta grønnsåp over aillt te’ slut, som Rotmo ville sagt 🙂 Her ligger hun ved Bykaia, med Zodiac’en bak.

Jeg har ikke bidratt med så veldig mye sjømannsarbeid i dag, men jeg har kjørt vinsj! Båten fortøyes i bøyer og til land mens det dykkes, så noen hender ekstra kan saktens komme godt med mens det manøvreres på små meters marginer.

Og her kommer dagens tilståelse; jeg satt i solveggen på dekk og strikket i en herlig pustepause midt på dagen. Tenk hvilket privilegium!

Det ble dykking i dag også, selvsagt. Rørene som fiberkabelen skal trekkes i skal klargjøres, så det ble fortsatt spyling på dypt vann. Bunnen er både bratt, glatt og delvis svært løs, så i dag raste en ganske stor del av grunnen rett og slett ut.

Det ser ganske dramatisk ut, rene askeskyen! Men det er relativt normalt og arbeidet under overflata fortsatte så snart tåka hadde lagt seg.

Bare man har øynene med seg kan det være skikkelig mye underholdning i omgivelsene. Denne utrolig vakre polarreven lekte i strandkanten, men var lite villig til å komme særlig nært. Fin, ja?

Etter tolv relativt kjølige timer på båten og sjøen var det ganske så greit med badekar på hotellrommet og oppvarming av skrotten. Til og med tøfler og slåbrok var det der. Er det rart man føler seg som en bortskjemt prinsesse …?