Svalbard calling – rapport #33

Dette bildet fikk jeg tilsendt fra Frode som forlot Ny-Ålesund med fly i går. Et ganske spektakulært skue med skipet til kai i den beskjedne havna.

dag33-ny-alesundDet begynte å mørkne da vi trakk landgangen ombord og tøffet ut av Kongsfjorden. Så lenge det var mulig holdt jeg blikket festet på lysene i byen og lykta på Brandalpynten. Stedet der en flik av hjertet mitt ligger igjen …

dag33-farvel-brandalForskerbåten Helmer Hanssen ligger på utsiden, mens Viking Explorer er på innsiden av pynten. Fra denne kanten ser strandlinja rundt lagunen ekstremt spinkel ut. Jeg har fortsatt trøbbel med å forklare hvorfor denne landstripa er så spesiell for meg, men jeg synes Helge beskrev det så godt: “… som sikkert ser uspennende ut. Har man derimot vært der, trasket i strandkanten der med lagunen på den ene siden og Kongsfjorden på den andre, i ukesvis, i dette sjøfiberkabel-prosjektet, så får denne bortgjemte lille pynten en helt spesiell betydning …

På det jeg trodde var min siste dag ombord i Cable Innovator våknet jeg i Isfjorden til (etter hvert) velkjente fjellsilhuetter. De fleste kriker og kroker av skipet er besøkt, jeg går ikke lenger i feil retning eller gjennom feil dør for å finne frem. Jeg vet hvor det er sitteplasser, arbeidsplasser og lekeplasser, varmt eller kaldt, hjelmpåbud eller ikke. Det kjennes ubegripelig rart å skulle forlate alt dette snart.

dag33-rov-siste-gangVi kom til Hotellneset rundt lunsjtider og den aller siste omgangen ubåtkjøring med Excalibur tok til.  Vi kunne benytte tiden til pakking av koffert og utstyr – noe av en utfordring ettersom det har økt litt med bagasje på fem uker, merkelig nok 😉

dag33-isfjordenSå viste det seg etter hvert at vi likevel ikke kommer til havn i dag – ingen los er tilgjengelig før i morgen en gang så kaptein og crew kan ikke legge til kai før formalitetene er på plass. En dag med minimalt av gjøremål endte med et glass hvitvin i offisersbaren, og det var egentlig ikke så dumt med en litt soft avslutning på kveldslivet ombord.

Dette begynner å se ut som reisen som aldri tar slutt – men vi kan trolig love finale i løpet av helgen. God fredagskveld til alle der nede 🙂

hilsen-grete

One thought on “Svalbard calling – rapport #33”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *