… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas hjelper til med det meste når anledningen byr seg. Sant å si er han kanskje helst litt i veien, for eksempel når man skal skifte på senga. Men så er han liksom uimotståelig søt da!
Så får bare husmor utsette planlagt arbeid til hunden har funnet andre gjøremål … 
Den eneste strikkedesigneren jeg kjenner (litt) er Birte, og hun har laget den nydelige Molly-jakken. Jeg syns den er veldig søt, og hadde lyst å lage en til meg selv. Nå er den ferdig, med knapper og det hele.
Jeg har forandret litt underveis – stolpene og kragen er bare rillestrikket i stedet for heklet. Jeg har brukt bare tre farger – ikke fire som i oppskriften – og de er langt unna originalen. 
Det er ikke alltid så lett å finne riktige knapper, men jeg er veldig glad i hjerter og valgte hjerteknapper i tre, synes de er så fine.
Nå har jeg noe nytt og festlig å ha på meg neste gang jeg skal pynte meg litt 🙂
Vi gjentok suksessen fra sushikvelden og arrangerte en ny etter jobb-kveld i går, denne gangen med grilling som tema. Og jeg jobber i den beste avdelingen altså! Like entusiastisk oppmøte, innsats og gjennomføring denne gangen.
Mange kokker og ikke så aller verst med søl … Svein var forøvrig mesterkokken bak en rekke deilige sauser og marinader.
Helge er bæremester av de flotte grillspydene med mye godt – kylling, svin, biff og til og med elg, som Magnus hadde med.
God kontroll ved grillene, Einar for anledningen i kveldens beste antrekk!
Elgbiffer og ytrefileter, grønnsaker og spyd – namnam!
Alt ble spist opp! Med hjemmebryggerne Vegard, John Magne og Morten sitt gode øl attåt. Og desserten var relativt enkel (smågodt) men fulgt av kvalitetsdråper fra Svalbard; fjorårets Ny-Ålesund-konjakk som Helge hadde med. Jeg håper alle var litt høytidelige inni seg da de tok for seg av den! Takk for laget igjen, gutter 🙂
Det er smått med skrytebilder fra drivhuset så langt denne sesongen. Det har vært så kaldt, og ennå har jeg ikke fått ut de stakkars spirene som fortsatt bor på spisebordet. Men en svært gledelig overraskelse var vindrueranken som så langt stiller med omtrent 30 flotte miniklaser med druer! 
Om det blir noen avling til slutt gjenstår å se … Kanskje jeg må invitere venner og kjente til tråkkeparty utpå høsten? Jeg skal rapportere når tiden nærmer seg, men jeg tviler vel innerst inne på det helt store grunnlaget for vinmakeri. Har du andre tips til hva druene kan brukes til, så rop ut!
Pigeage is a French winemaking term for the traditional stomping of grapes in open fermentation tanks. To make certain types of wine, grapes are put through a crusher and then poured into open fermentation tanks. Once fermentation begins, the grape skins are pushed to the surface by carbon dioxide gases released in the fermentation process. This layer of skins and other solids is known as the cap. As the skins are the source of the tannins, the cap needs to be mixed through the liquid each day, or “punched,” which traditionally is done by stomping through the vat.
For en tid siden strikket jeg genseren som jeg kalte Ishavsprosjektet, og som ble kalt Lagune da den var ferdig. For de som ennå ikke har fått det med seg; dette er bildet som mer enn noe annet vekket inspirasjonen til genseren hos meg. Lagunen er riktignok tilfrosset på dette bildet, men fjorden og pynten er like stunning som alltid. Syns ikke genseren ble så aller verst til slutt – både fargevalg og navn stemmer 🙂
Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. 
Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall:
Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.
Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der.
Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!
Og sånn har det sett ut i dag på mine tre steder:
Det burde liksom være litt varmere nå, snart midt i mai! Men det er så kaldt at, fysj … Jeg har kjøpt meg en ny vårjakke, for det passer tross alt ikke å gå med vinterklær lenger. Jakka er av tynn ull og er riktig så fjong. Med litt passende tilbehør kan jeg i alle fall bevege meg utendørs til det går an å droppe jakka helt.
Nå skal jeg spekulere ut hva som blir finest å bruke sammen med denne – et livat, lett skjerf kanskje? Må titte litt i strikkekurven …
… etter arbeidstid i går kveld – på skytebanen. En ganske så oppegående sosialkomité og en svært oppegående skytterkollega arrangerte skytekurs og baneskyting for oss på Jonsvatnet. Jeg fikk skyte med en praktfull Krag-Jørgensen – jeg mener eieren sa den var fra 1913 eller deromkring.
Jeg har aldri kommet meg til å melde meg på slike kveldstreff, skuddredd som jeg alltid har vært. Jeg er dessuten den personen med minst konkurranseinstinkt i hele verden, tror jeg. Så med rykter om at det hele skulle ende i en konkurranse ble jeg litt mer skeptisk og tenkte å droppe hele greia. Men kurs er jo alltid interessant; jeg kunne jo risikere å lære hva som er den farlige enden av et gevær, liksom. Så jeg meldte meg på jeg.
En del venting ble det alltids. Mens den ene etter den andre gjorde glimrende serier kunne jeg glede meg over dagens parole: Det viktigste er ikke å delta, men å være best. Jommen sa jeg … og gruet litt ekstra til det skulle bli min tur. Men jammen var det både lærerikt og artig! Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd etter min første prøverunde på fem skudd.
Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke lenger er skuddredd. Og for at jeg vil være med på neste kollegaskyting også 🙂
I helga var vi på Jazzfest i byen. Med dagspass på lørdag fikk vi med oss hele fire konserter, selv om det var Level 42 som var trekkplasteret for vår del. Veldig artig å se 80-tallsheltene som virkelig svinger mer enn forventet når man har dem på en armlengdes avstand! Ser du meg på bildet? Gitaristen til venstre er brutter’n Nathan King mens han sjøl; Mark King med den karakteristiske stemmen og fabelaktig traktering av bassen står til høyre.
Mark King og trommis Pete Ray Biggin kjørte til tider heftige solo-omganger!
Keyboard og vokal Mike Lindup – også en sangstemme til å kjenne igjen!
Man kunne lett få bakoversveis av denne blåserekka!
Dette var en topp opplevelse, nå venter vi bare på neste stjerneinnrykk i Trondheim.
Så har øyeblikket kommet (eller egentlig er det passert) da den første trafikken gjennom sjøfiberkabelen er et faktum. For de som ikke hadde annet fore en lørdagskveld kl. 21:27 var dette en skikkelig höjdare.
Og de fleste har sikkert målt hastigheten på nettet sitt – se om du får disse tallene hjemme!
Det ble både jubel og feiring i Ny-Ålesund i går, naturligvis. Heldigvis har gutta sendt hjem bilder og rapporter sånn at vi andre kan bli enda litt mer misunnelig på dem. Her er et utdrag av de glimrende rapportene fra de siste par dagene:
Selfie har funnet en liten klippe å sole seg på. Tror han savner oss som romsterte på vannet i fjor! Gutta fotograferte ham på sin vandring med kamera.
Oppsett av noden gikk relativt smertefritt, men det blir litt mer armer og bein når vi holder på 4 mann inn og ut av det lille krypinnet til Grete. Men som ungdommen sier “det er herr´re er party“. I Frodebu har ikke døra vært åpnet engang idag – et sted litt mer egnet for rekerasjon og ettertanke.
Da vi kom ut til Brandalen igjen hørte vi et lurveleven allerede da vi gikk ut av bilen, 50 meter unna Gretebu. Viftene gikk i høygir der inne, resirkulerte stadig varmere luft. Varmen slo mot oss da vi åpnet døra. DWDM-noden genererer dugelig med varme! Vi hadde også varmealarm på batteriene inne i 48V-skapet.
Dagens outfit: Gul jakke med logo, gul bukse, varme sko type Sorel. Solbriller! På vei tilbake valgte Kursoh og Helge å gå, brukte 40 min med børsa på ryggen. (De småsprang trolig, redd for bamsefar … ) Frode og Olli stoppet innom Kartverket og fikk en fin gjennomgang av hva de egentlig driver med på VLBI-stasjonen. (Dagens fakta: på de siste 20 år har Ny-Ålesund steget med 14 cm)
Dette er Kapp Mitra, et landemerke du kan stirre lenge på fra sjøen når du forlater Ny-Ålesund
Og dette er Brandalhytta med sikt mot lykta helt ute på pynten – jeg kan bare gjenta enda en gang at dette er mitt favorittsted! Dette bildet får bli mitt farvel til rapportene og til vakre Svalbard. Vel blåst til prosjektet og alle som har deltatt, takk for følget!
