… etter arbeidstid i går kveld – på skytebanen. En ganske så oppegående sosialkomité og en svært oppegående skytterkollega arrangerte skytekurs og baneskyting for oss på Jonsvatnet. Jeg fikk skyte med en praktfull Krag-Jørgensen – jeg mener eieren sa den var fra 1913 eller deromkring.
Jeg har aldri kommet meg til å melde meg på slike kveldstreff, skuddredd som jeg alltid har vært. Jeg er dessuten den personen med minst konkurranseinstinkt i hele verden, tror jeg. Så med rykter om at det hele skulle ende i en konkurranse ble jeg litt mer skeptisk og tenkte å droppe hele greia. Men kurs er jo alltid interessant; jeg kunne jo risikere å lære hva som er den farlige enden av et gevær, liksom. Så jeg meldte meg på jeg.
En del venting ble det alltids. Mens den ene etter den andre gjorde glimrende serier kunne jeg glede meg over dagens parole: Det viktigste er ikke å delta, men å være best. Jommen sa jeg … og gruet litt ekstra til det skulle bli min tur. Men jammen var det både lærerikt og artig! Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd etter min første prøverunde på fem skudd.
Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke lenger er skuddredd. Og for at jeg vil være med på neste kollegaskyting også 🙂
Skip to content
… om familie, jobb, fritid og livet generelt