En utrolig deilig vårdag med litt tidlig avslutning av arbeidsdagen i går, både jeg og Lukas var skikkelig fornøyd med å kunne ta en laaaang tur rundt haugen og i marka – til og med i småsko. Vårens aller første tur-selfie måtte vi selvfølgelig sørge for, og som alltid smiler vi begge pent til fotografen.
Dette var også vårens første tur i småsko, deilig å få gå uten tunge vinterstøvler. Det var riktignok ganske gjørmete rundt snøsmeltingen, men verdt en ekstra sko-vask!
Og hestehoven har allerede begynt å bre seg utover grøftekanter – vi så også hvitveis (!) men Lukas hadde ikke tid til å stoppe for bilder av den. På neste markatur skal vi nok finne den igjen. 🌱
Month: March 2016
Fremdrift på slumreteppet
Det er vel ikke voldsom fremdrift på slumreteppet mitt, egentlig. Jeg klarer liksom hele tiden å komme på nye ting jeg bare må starte på, i stedet for å la en ørliten strikketørke gi ekstra tid til å strikke lapper. Men jeg har i alle fall fått prosjektet i gang, flyttet ut i Hjerterommet og så smått begynt å sy sammen noen av lappene.
Saueplakaten har ikke kommet seg på veggen ennå den heller, men det er like før …
Babygenseren til junibabyen
Joa, den ble ferdig den vesle genseren også. Det mangler knapper på skuldrene foreløpig, men ellers syns jeg den ble veldig søt. Får håpe den faller i smak!
Så mange gaver
Jeg føler meg som verdens heldigste noen ganger. Jeg har fått gaver fra noen søte jenter – uten at det har vært bursdag eller noe! – og jeg setter så utrolig stor pris på dem. Ute i Hjerterommet mitt har jeg samlet noen av dem:
Her er skinnfellen fra Irene, løperen fra Gry Hege, pingvinfatet fra Grete og godteriskåla fra Berit. Dere skal vite at jeg tenker på dere hver gang jeg ser (og bruker) disse tingene ♥
Stunt-hyttetur
Jeg fikk en nydelig påskehilsen fra Ida da jeg kom til Vikan. Hun har sannelig blitt flink til å skrive, og ikke minst til å tegne hjerter!
Jeg pakka hunden og strikketøyet og tok en alenetur, ettersom gutta hadde andre planer. Heldigvis var det folksomt på Vikan, med mer enn nok av gjøremål, besøk og selskap. Som alltid var det litt høytid å få tilbringe tid med Ida.
Vi var på tur med Lukas og fikk basa litt i snøen. Jeg fikk faktisk også øye på blåveisen på den faste plassen, selv om den vegret seg litt med å blomstre i snøkavet.
Ida Sofie har også blitt flink til å strikke, kunsten måtte selvsagt vises frem.
Og som alltid var det usigelig deilig å komme til hytta, og litt trist å dra igjen.
Jeg håper å se litt grønt neste gang, i år SKAL jeg ha tid til å stelle i hagen der altså. 🌸
Bytur og godterishopping
Jadda – så lenge varte det der med å avstå fra garnshopping 😂 På en veldig stille tirsdag i den stille uke passet det utmerket å ta en bytur. Sammen med noen rester kom jeg dermed kjapt i gang med en mariusjakke til meg selv.
Jeg fikk altså lurt inn både en tur på Husfliden og en liten kaféstopp helt for meg selv. Sammen med kaffen fortærte jeg en bokanmeldelse – midt i blinken med påske og krim for døra. En deilig liten pustepause 🙂
Ferie på Hjerterommet
Påskeferien har såvidt startet, men ettersom vi er hjemme (ennå) så tok jeg et løft (bokstavelig talt) og transporterte diverse strikkebøker, hefter, oppskrifter, ufo’er, garnposer og dingser ut av stua og inn på Hjerterommet. Jeg har knapt nok vært der ute siden jeg ble operert i november, så det var ikke fritt for at det hadde hopet seg litt opp …
Nå har jeg snart nøstet opp alt go’-garnet jeg kjøpte i Oslo og jeg har faktisk planlagt opprekk og nøsting av et par av ufoene også. Deretter skal garnet stash’es på Ravelry og så blir jeg sikkert kjempeflink til å bruke av det ved neste korsvei.
En del bøker er også plassert i biblioteket på Ravelry, så kan det jo hende jeg faktisk finner oppskrifter jeg har. Jeg sitter litt på gjerdet sånn strikkemessig nå om dagen, har så mange ting jeg har lyst å strikke, men må skjerpe meg litt og prøve å bruke opp lagergarnet før jeg kaster meg ut i nye innkjøp
(– FAMOUS LAST WORDS –)
Villsauskinn
Da jeg kom hjem etter en uke på reise lå det en pakke i posten til meg. Helt uventet, veldig overraskende og fullstendig til å miste pusten av. Irene, som blir mormor når jeg blir farmor til sommeren, sendte meg dette nydelige saueskinnet. Det er fra en villsau som har gått på gården hennes. Baksiden har et vakkert trykk og skinnet er bare fantastisk loddent og mykt! Sånt blir jeg litt satt ut av, mildt sagt. Tusen, tusen takk ♥
Dette skal få bo i Hjerterommet sammen med andre sauer og ull!
Skikkelig sinnasau
Jeg har strikket noen av pinneguri sine sinnasauer, syns de er knallfine! Men jeg må jo si at jeg synes sinnasauen til Hilde Thomsen er ganske barsk også ?
Ny-Ålesund revisited
Tenk, så har jeg vært på Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besøk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
Det startet så bra med flytur via Bodø til Tromsø (riktignok litt forsinket, men pyttsann …) og en veldig grei etappe fra Tromsø til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av på passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men så kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snøføykvær.
Dermed ble vi værfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
Denne dagen var været atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. På vår første befaring ute på Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:
En snartur ned på gammelkaia ble det også tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt på bildet.
Vi fikk installert oss på Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommøbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besøk både fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innføring både i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nå er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
Under frokosten onsdag morgen fikk vi besøk av denne vesle sjarmøren. Han møter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i håp om litt tillegsfôr – det kan vel være snaut med føde her i vinterhalvåret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til høyre i bildet.
Deretter var det tid for utendørs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snøføyk hadde moderert seg i løpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvær. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjølig opplevelse å rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
En pitstop med varm sjokolade løsnet litt på stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vært 11 personer der inne på én gang før.
Etter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svære panoramavinduene. Til og med månen kan skimtes.
Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene på stranda – hvem skulle trodd det på forhånd? – og de besøkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.
Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris på å kunne gå helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi også der ute nå.
Og så fornøyd er en ishavsturist når Lagunen er bånnspekt og det er flatt og fint å spasere der. I det hele tatt var disse øyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til å presentere noe. Nærmere verdens ende kommer jeg ikke!
PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi være med på en fantastisk femretters på Huset. Der har jeg ikke vært før, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas største vinkjeller, så ta en tur dit om du får muligheten.