Mamma er ferdig med giftbehandlingene mot kreft. I ett og et halvt år har hun møtt opp på sykehuset jevnlig for å få medisiner; cellegift, strålebehandling, herceptin og hormoner. Hun har vært syk, frisk, elendig, sprek, hårløs, langt nede og høyt oppe og alle vi andre har nok ventet og lidd, håpet og gledet oss med henne. Hormonbehandlingen fortsetter riktignok, sammen med oppfølging og kontroll. Men tenk så bra det har gått! Søte, søte mamma – jeg er så uendelig glad i deg og så ufattelig glad hver gang jeg ser at du er deg selv.
I år er det enda en grunn til å glede seg over sommeren og muligheten vi har til å være sammen på Vikan! Ta vare på øyeblikkene, ta vare på hverandre.
Så godt å høre! Må dere alle ha en riktig deilig sommerferie og hils mamma.
Så sant som det er sagt. 🙂
En ting jeg lurte på; hvorfor kaller du (dere) henne oa? Var ikke det Fredriks navn for oldemor? Jeg ville syntes det var mer spennende å se hva lille Ida selv kan finne på av morsomme kallenavn. 😉
Tusen takk Gretemor. Varmet veldig 🙂
Det vel jeg som gjerne ville arve den “tittelen”, søster. Men hvis Ida kommer med et eget forslag så er det selvfølgelig helt greit 🙂