Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

… at Lukas er fin, altså. Uansett bedømming, plassering eller andres mening, så er han bare helskjønn og så god.

I dag har vi vært på Steinkjer på hundeutstilling, valpeshow for aller siste gang med Lukas. Han ble BIR – best i rasen – og kom på 2. plass i BIG – best i gruppen. Kritikkskjemaet inneholdt denne gangen:

Meget lovende, meget god type, velansatte ører, godt hode, velkroppet med bra poter, stram og fin overlinje, velgående hale, utmerket pels og farge.

Dommer: Wenche Eikeseth

Og det var vel en udelt bra kritikk, vil jeg si. Dommeren gjentok flere ganger at han var en utrolig søt valp, så hun hadde nok sansen for sjarmisen vår hun også.

Her venter vi på at gruppebedømmingen skal starte – pause i gresset

At vi kom på andreplass i gruppebedømmingen var helt greit av to grunner; vinneren var en særdeles sjarmerende fem måneder gammel Jack Russel-tispe og vi begynte å bli temmelig slitne. Dermed takket vi for oss og dro hjem til lørdagskveld og avslapping før de siste BIS(best i show)-finalene.

Nå har vi hatt årets personalsamling i UNINETT, og tradisjonen tro er det delt ut gaver til de som har jobbet her i 10 og 15 år. I dag fikk jeg min 15-årskaraffel. Jeg har vært ansatt i 15 år, 7 måneder og 1 dag. Grattis til meg!

Inngravert 15 år – UNINETT

Flott karaffel fra Hadeland og 4 glass

Nå har jeg 8 glass og en mindre karaffel fra 10-årsjubileet – veldig flotte Hadeland-ting som jeg virkelig setter pris på. Så setter jeg jo pris på jobben min også, da!

- Ska du gjill?

- Nei, ikke i dag

- Haj gjill’n væjt hæj hvæj dag?

- Ja, hver dag i sommer i hvert fall

- Haj du å væjt hæj hvæj dag?

- Ja, nesten hver dag

Vi har fått ny nabo, en kjekk ung mann på cirka seks år. Da Olav pakket sammen grillen for sesongen kom de i prat. Sånne små hverdagssamtaler skulle man lagret flere av, gitt.

Neida, bare tulla. Men det er en fin sang, da. Med Green Day.

Det jeg egentlig skulle si var “tenk at det er september allerede” og “tiden går så fort” og alt det der. Og etterpå så tenkte jeg å si noe om at jeg faktisk synes at september også er en fin måned (som regel) fordi vi fortsatt kan ha en ettersmak av sommeren som har gått, og enda er det alt for langt til vinter. Så jeg vil faktisk ikke sove bort september i det hele tatt, jeg vil helst ha ettersommer og tidlighøst så lenge som mulig. Håper det blir en kort vinter!

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Nå er også Sondre i gang på musikkskole, med privatlærer på Tre-45 ettersom kommunen ikke greide å skaffe ham plass. Han var storfornøyd etter første time i går kveld, og jeg regner med det ikke blir mindre blues, ZZ Top og skalaer å høre fremover.

I helgen var vi innom gitarbutikken i Namsos, der Sondre fikk denne tøffe plekterlommeboken til hyggelig lørdagspris. Som mannen i butikken sa; “sånn har du vel ikke?” – og det hadde han jo rett i. Er den ikke bra fancy?

Ikke kredittkort, men plekter i alle farger og tykkelser

I fjor høst, omtrent på denne tiden, hadde jeg en liten tur til hytta helt alene. Ennå hadde vi ikke fått strøm, og innredningen var det så som så med. Men jeg puslet med mitt om dagen, og overnattet i hytta likevel. Oppe på hemsen. Det regnet utrolig mye, og det var kjempekoselig å ligge der i mørket og høre på været. Ingen andre var der den uka, så det var ikke mye annet å høre eller se.

Jeg våknet litt utpå natta av en irriterende lyd. Det hørtes omtrent ut som lyden av et kjøleskap. Men noe kjøleskap hadde vi jo ikke. Ikke noe annet som laget kjøleskapmotorlyd heller, for den del. Jeg ble liggende og lytte – hva var dette for noe? Lyden kom ikke bort, og den ble selvfølgelig mer og mer irriterende. Jeg sovnet vel omsider, når jeg klarte å kose meg med lyden av regn i stedet.

En liten trompetist inni øret?

Dette var den første gangen jeg reagerte på denne lyden. Men den var nok dessverre kommet for å bli. Jeg har tinnitus. Fortsatt er det sånn at det er til å leve med, og som regel er det nok “motlyd” i omgivelsene til at jeg slipper å bli gal. Men noen ganger – spesielt om natten – klarer jeg ikke å koble ut lyden, den blir sterkere og sterkere jo mer jeg hører etter. De fleste har kanskje opplevd (forbigående) summetone inni hodet, i øret. Det er en lignende lyd jeg hører, men den er veldig høyfrekvent – høyere i tonen enn jeg tror jeg er i stand til å oppfatte som reell lyd.

Jeg har så vidt snakket med legen om det. En vakker dag må jeg nok ta en ny prat. Kanskje kan det gjøres noe med det, kanskje ikke. Det spørs om mp3-spilleren min er skyld i hele greia. Jeg kan ikke komme på noe annet, i alle fall.

Lukas har vært på utstilling i helga. Fortsatt er han bare valp, så fortsatt teller ikke bedømmingen offisielt. Denne gangen fikk vi litt mer tilbakemeldinger, og ser at vi må gjøre et stykke arbeid hvis vi skal fortsette med utstillinger når han blir voksen. Begge dagene ble han tredje beste hannhund, og det er vel kanskje ikke så aller verst?

Kraftig hanne, en aning høy på bena, vakkert mask. hode, bra øyne, ører, hals, overlinje, ganske bra haleansetning, velkroppet. Kunne vært noe bedre vinkel, bra pelskvalitet, skulle ønske noe bedre bev. Bra gemytt.

Bedømmelse dag 1 – dommer Eeva Rautala

Nice head and expression. A little short in neck an upright in shoulders. Needs a lot more ring training. In heavy body condition and needs a better coat. Not moving good.

Bedømmelse dag 2 – dommer Harry O’Donoghue

For mitt fullstendig uvitende utstillingshode ser det ut som han har flott hode. At pelsen trenger tilsyn visste vi fra før. Trening i ring har vel verken han eller vi – det får vi nok ta en runde på. Jeg aner ikke hva bedre vinkel og høy på beina betyr – er han feil proporsjonert, liksom? Det kan vi jo ikke gjøre noe med uansett. Vi skal på siste valpeshow neste helg, så da får vi se. Men uansett hva hvilken som helst dommer sier – han er den aller skjønneste, koseste kompis! Og det var så godt å få ham hjem igjen.

Lukas soler seg på terrassen – ser litt molefonken ut – uenig med dommerne?

I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var

Nydøpt Ida og oldemor i kirka

Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:

Nydelig Ida-portrett på kjempegod marsipankake

Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.

I dag er det 11 år siden vi giftet oss. Ifølge Wikipedia feirer vi da stålbryllup. Det høres jo ikke så verst ut. Vi får satse på at det er rustfritt. Gratulerer med dagen, skatt. Og gratulerer til Sondre og Tobias også, som ble døpt denne dagen.