Skriblerier fra Gretes hode » fritid

Lukas kan skrive

Grete — Sat, 04 Feb 2012 23:12:03 +0000

Det har kommet nysnø, og Lukas er ellevill! Jeg tror nysnø, masse nysnø, er det beste han kan tenke seg i hele verden. Han borer snuten ned i alle kriker og kroker, snuser, vurderer, markerer og løper videre til neste sjekkpunkt. I dag har han tatt markeringen ett skritt videre – nå signeres like greit eiendomsretten til plassen med en velformet L. For Lukas kan jo skrive han.

Bore snuten nedi snøen, sjekke eiendomsretten kanskje?

Tid for å posisjonere seg – Lukas was here!

Så er denne plassen behørig signert. L is for the Lukas!

Noe å glede seg til

Grete — Fri, 03 Feb 2012 23:06:52 +0000

Jeg har bestilt billetter til Nattens umusikalske dronning, en forestilling med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Jeg så klipp fra forestillingen på tv denne uka, og det så bare hysterisk morsomt ut. Showet kommer ikke til Trondheim før i slutten av oktober, så det er lenge å glede seg. Men da var det også mulig å få billetter, vanligvis er jeg for treg til å få med meg sånt.

Et skikkelig umusikalsk show å glede seg til når høstmørket er her

Forestillingen Nattens umusikalske dronning er historien om operasangerinnen Florence Foster Jenkins (Hege Schøyen). Eller rettere sagt: Hun var operasangerinne kun i sitt eget hode. Sannheten er at hun hadde svakt utviklet gehør og rytmesans, og var knapt i stand til å holde en tone. Foster Jenkins startet med å gi små konserter i lukkede selskap, men endte opp som et kultfenomen som til slutt gjorde konsert for et utsolgt Carnegie Hall. Publikums hikstende latter oppfattet hun som vill begeistring – eller i verste fall uttrykk for sjalusi for hennes talent.

Inn i Foster Jenkins liv kommer pianist Cosme McMoon (Jan Martin Johnsen). Han er den dyktige musikeren som i et desperat behov for penger møter den talentløse ”sangerinnen” og ender opp som hennes faste pianist.

Uten forkleinelse for noen av dem er Florence Foster Jenkins gjerne å sammenligne med vår egen Olga Marie Mikalsen, som kanskje mest av alt ble kjent for “Hurra for deg”-fremførelsen i reklame for Solo i 1994.

Uansett har jeg tro på at dette er en strålende forestilling og gleder meg stort, selv om det er nesten ni måneder å vente (wow – et helt svangerskap!).

Pinnetur

Grete — Mon, 30 Jan 2012 23:48:38 +0000

Siden jeg alltid har noe å bære på (hundebåndet) når vi går på tur, så ville ikke Lukas være dårligere. Pinnen plukket han opp ved trappa hjemme, og den var med hele runden.

Klar til å gå, nå har vi bagasje med oss begge to!

En liten lekepause. Du får leke med båndet du, mamma

Oj, en pinne til! Må nesten ta med den også da...

Den ekstra pinnen ble med et lite stykke, men Lukas mente nok at den første var tøffest og endte opp med å ta med bare den hjem igjen. Det er ganske travelt å gå tur med pinne, da. Den må voktes hele tiden, men også legges til side når det skal utføres markeringer og andre ærend som en travel hund har på formiddagstur. Og bare så det er klart – muttern er ikke betrodd oppgaven å passe på pinnen, han stoler ikke på noen når det kommer til sånne skatter!

Det har vært ganske kaldt lenge nå, all snøen er steinhard og alle veier er glatte. Jeg tipper det ikke blir vår riktig ennå, så da kan jeg heller håpe på et lite snødryss sånn at det blir rent og hvitt igjen.

Paradoxical mittens

Grete — Sat, 28 Jan 2012 23:03:04 +0000

Nå er jeg litt mer i gang med julegavene – de som skulle blitt ferdige i 2011 altså! Men bedre sent enn aldri, sant? Jeg strikker votter – paradoxical mittens – som er gode og lange og litt morsomme. Foreløpig er det tvillingene som har fått, ett par til meg selv er under arbeid og så får jeg se hvor mange jeg kommer i mål med. Det er først nå jeg greier å sitte såpass at jeg kan strikke, det viste seg fort at ligging egner seg dårlig til håndarbeid av dette slaget.

Variasjon kun i mansjettfarge – ellers er de likedan alle sammen

Sondre sine votter ferdig dampet og klare til bruk

Godbit, takk!

Grete — Wed, 25 Jan 2012 23:12:07 +0000

Lukas gjør hva som helst for en godbit. Hvis godbiten skulle vise seg å være tørrfisk eller krumkake tror jeg han kunne slått stiften eller gjort en salto uten tilløp – så godt er det! Når vi roter oss ut i skogen og snøen får han løpe fritt (eller med sporline) så lenge jeg har godteri på lur i lomma, for da er han lynsnar til å lystre på innkalling. Jeg må være flinkere til å trene ham, innkalling bør virke uansett om jeg har noen belønning eller ikke.

Har du noe godt i lomma, muttern...?

Nå som jeg er flinkere til å gå har jeg planer om litt lengre turer de dagene jeg er hjemme. Både jeg og hunden har godt av det, ganske så sikkert. Jeg ser frem til møte med sykehusøvrigheta om en måneds tid, da får jeg vite hva jeg bør, skal, må og får gjøre for å trene opp rygg og desslike. Får satse på å ikke ramle på glatta de neste dagene også da.

Skam dere

Grete — Tue, 24 Jan 2012 20:46:20 +0000

… dere som lufter hund uten å plukke opp dritten etter den! Alle sier de alltid plukker opp, så hvem er disse snikskiterne som forurenser alt av gater, stier, fortau og lekeplasser? Er folk virkelig så teite at de lar det ligge når ingen ser dem? Eller gir de bare blaffen? Syns ikke de det er vemmelig å gå slalåm mellom rusene? Det er bra at avisene skriver om dette, men jeg er redd det hjelper lite. For det er jo ingen som innrømmer at de tilhører denne gjengen som det skrives om. Bøtelegging hadde vært suverent, men hvordan skal det gjennomføres – spanere i buskene kanskje? Jeg sier i alle fall skam dere! Grisete, er det.

Bilde fra adressa.no – det er ikke noe bedre i boligfelt eller lysløypa!

Jeg har skrevet om dette tidligere også. Det har dessverre absolutt ikke blitt bedre etter den gangen. Fysj og fysj han være!

Ti uker = 70 dager

Grete — Thu, 19 Jan 2012 23:19:37 +0000

… til vi reiser på vår aller første tur til Syden. Det er ikke fritt for at gutta gleder seg. De sier at de aldri har vært i Syden, selv om vi hardnakket prøver å påstå at de har vært i Syden. I 2006 kjørte vi nemlig bil helt til Venezia, det var litt av en ferie (som jeg kanskje burde lage et mimre-innlegg om en dag). Men neida, i Syden har de aldri vært, en sånn tur skal nemlig foregå med fly, på rettelig chartervis. Så dermed blir det vår aller første når vi 31. mars klatrer ombord i et fly med en eller annen ukjent logo. Joda, vi gleder oss vi voksne også

Et av de klassiske skuer i Venezia

Men jeg mener fortsatt at Venezia kvalifiserer til Syden like godt som noe annet sted. Som bildet viser; været (og varmen) var upåklagelig da vi var der. Dagen før ankomst og dagen etter avreise hadde vi så voldsomt regnvær at det var vanskelig å kjøre bil! Litt flaks skal man ha, og vi får håpe Gran Canaria viser seg fra sin beste side når vi kommer oss dit.

Gutter på verandaen

Grete — Wed, 18 Jan 2012 23:08:24 +0000

Sist helg tok karene affære og brøt seg på snøen på verandaen. Det var nokså mye snø, og i tillegg meldt mer og mildere, sånn at den var våt og tung. Like greit å kvitte seg med den da. Olav og pappa hadde litt av ei økt, med særdeles god hjelp (eller var det undeholdning kanskje?) av Lukas.

Olav ser ikke ut som han gleder seg til å ta fatt på jobben

Lukas klatrer mest mens han beundrer bestefars håndlag

Snø og sjø og bursdag

Grete — Tue, 17 Jan 2012 23:53:55 +0000

Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.

Vinter i fjæra er også fint!

I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!

Bestefar med bursdagskrone!

Høyt henger de

Grete — Fri, 06 Jan 2012 15:54:11 +0000

… og det er skikkelig dårlig gjort altså. Her klatrer man etter alle kunstens regler, men tørrfisken får man ikke tak i… Men så er det fest når det er utdeling da. Enkelt å få også, det er bare å sitte veldig pent og se veldig søt ut

Blir det noen servering her snart...?