Tag: flytting

Flyttesjau og lure triks

Helgen har for det meste bestått av flytting og utpakking på Hommelvik Sjøside. Farrmor er nå kommet skikkelig godt i gang med å bo i ny leilighet, det har blitt så fint der!

En porsjon frosne vafler, ingen mikrobølgeovn og en stekeovn som ennå ikke var tatt i bruk hindret ikke oppvarming til kaffekosen – farmor vet råd:

Her er vi ikke rådville, vafler skal det bli!

Lukas trives godt hos farmor, han tror antagelig han skal bo der siden vi har vært der så mye de siste dagene. Men han følte nok behov for en pause – i mangel av bur fant han seg godt til rette inni gryteskapet:

En fredelig plass midt i flyttesjauen

Tante Ingunn har vunnet Lukas sitt hjerte, ettersom hun tok ham med på løpetur opptil flere ganger i helgen – det er han ikke spesielt bortskjemt med. Ingunn har jobbet som en helt med rydde-flytte-pakke flere dager i strekk. Allikevel satt smilet løst hele tiden, ikke minst da vi fant nissen som så ut som et gissel:

Kidnappet nisse med plastpose over hodet …?

Og så var plutselig alle kasser og pakker borte fra stua, lysene ble tent og det var bare koselig der! Takk for denne gang til Ingunn og gratulerer nok en gang til farmor!

Koselig stue med levende lys og kveldsutsikt mot sjøen

På livets lyse side

Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.

Jeg har fått meg bibliotek. Kosekroken min!

Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.

Den snasne kassegitaren vår

I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.

Flyfoto av huset før det ble malt
Hagen og huset i høstsol

Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.

Godt nyttår!

Det tar form

Smått om senn kommer det på plass saker og ting hjemme. Å finne det rette bordet til sofaen var sannelig ikke enkelt, men med litt intensiv innsats (og en porsjon fantasi) ble det omsider. Vi kjøpte en tv-benk i svart pianolakkblank finish, og jeg måtte bare ha et tilsvarende bord. Etter mye leting fant jeg et på Ikea, men det var bare latterlige 31 cm høyt. I alle dager, tenker jeg – er det egnet til noe annet enn å legge beina på? Løse bein var umulig å finne i fornuftig høyde, så løsningen ble til slutt å kjøpe enda et bord. Det ene ble rett og slett montert og skrudd fast oppå det andre.

Sofabordet er endelig på plass!

Jeg synes i alle fall selv det ser ganske snyggt ut. Stuekroken er romslig og praktisk, lesekroken har full oversikt. Nå venter jeg spent på gardiner, og resten av møblene.

Nytelse

I dag er vi igjen eiere av ett hus. I vinter fant vi en bortkommet hund, og som takk for hjelpen fikk vi en flaske vin av eieren. Den har vi spart til en passende anledning. Etter all flyttesjau, vasking og utpakking var det veldig godt å kunne sette seg ned et par øyeblikk og gjøre ingenting. Og flasken har vi åpnet nå. Den smakte utrolig godt! Anledningen var svært passende.

En nydelig vin

Nå setter vi kursen mot hytta for første gang på kjempelenge, det skal bli deilig å lene seg tilbake der nå som det meste er kommet godt på plass. God helg til alle!

Ny utkikkspost

Lukas begynner å bli skikkelig husvarm på haugen. Han har funnet en ny (foreløpig) favorittplass – kanskje ikke så rart, ettersom (nesten) eneste møbel er en sittebenk under kjøkkenvinduet. Men der kan han stå og se ut, noe han stort sett gjør hele tiden når det ikke foregår annet enn skikkelig kjedelige ting. Sånn som maling, pussing og utpakking av pappesker.

Lukas ser ned til veien, hele hagen og inngangsdøra til bestemor og bestefar

Jeg har tenkt å kjøpe en hundeseng til ham når vi har kommet oss litt i system – men det må du ikke si til ham, det er en overraskelse!

For siste gang

Det er en del ting som blir gjort for siste gang nå om dagen. Ikke at jeg har planer om å ikke gjøre de samme tingene. Men det går ubønnhørlig mot slutten på mine 19 år som innbygger i Malvik kommune og jeg har for eksempel betalt for renovasjon for siste gang. Og en del av turene jeg og Lukas bruker å gå har vi nok også gått for siste gang. En del ting er litt vemodig og andre ting like mye en lettelse. Nye regninger kommer sikkert like trofast på ny adresse.

Lukas og jeg må finne mange nye stier til korte og lange turer. Den korte varianten av kveldsturer har vi ofte gått i nærskogen – Bjørnmyratoppen, som jeg kaller den inni hodet mitt (jeg aner ikke hva den heter). Disse dagene har det vært en regnvåt opplevelse – men koselig likevel!

Kanskje siste tur på Bjørnmyratoppen?

Avgjort og halvgjort

Jeg bestemte meg fort og gæli for å male panelet. Det var virkelig alt for mørkt fra før. Og hvis jeg ikke blir fornøyd med fargevalget i første omgang, så er det mulig å gjøre det omatt med en annen farge. Mamma har jobbet som en helt et par dager, tusen millioner takk! Og sånn så det ut med halve spisestue/peiskrok-veggen malt:

Ble det ikke litt mer levelig med maling på panelet?

Dette blir omtrent akkurat sånn som jeg vil ha det. Og jeg teller dager mer enn noen gang – det er tjueén dager til overlevering av huset på Bjørnmyra, og i praksis betyr det et par uker til vi flytter inn. Juhu!

Skal – skal ikke?

Stua på haugen har halvparten av veggene kledd med redwoodpanel. Det panelet har vært der så lenge stua har eksistert, og dermed mesteparten av mitt liv (og hele ungenes). Mamma har lenge hatt lyst å male det, pappa har protestert. Jeg tenkte også på å male det da vi bestemte oss for å overta huset, men så har det sneket seg inn en aldri så liten tvil. Maler jeg, så er det ugjenkallelig forandret. Og ungene er litt delt i meningene de også – det har jo alltid vært sånn. Det er ikke akkurat gulnet furupanel vi snakker om, da hadde jeg ikke vært i tvil. Dette er helt kvistfritt, slett og fint. Men mørkt, da. I tillegg er det noen falme-flekker etter bilder og ting som har hengt lenge på veggene. Nå lurer jeg fælt. Skal jeg male det, eller ikke?

Ettersom resten av veggene på stua er nesten hvite, så vil jeg gjerne ha en kontrastfarge. Men mest av alt lurer jeg på om jeg i det hele tatt skal gjøre det. Male, altså.

(Mye flytterot på gulvet, en ny farge trenger ikke matche verken pappesker eller putekasse)

Arbeidshelg

Det overrasker vel ingen at helgen brukes til flytting her hos oss. I dag har ungdommene gjort en innsats på loftet og dratt ut esker og kasser fra kottene. Tilhengeren går omtrent i skytteltrafikk og masse maling er unnagjort på haugen. Vi finner igjen mye rart da, Margrete har lagt sin elsk på de aller første lesebrillene mine som jeg fikk da jeg var omtrent 17. Jaja, de er kanskje moderne igjen?

Arbeidshelg er ikke så dumt når det vises så godt etterpå, men jeg må innrømme at det er slitsomt. I morgen skal jeg begynne å male den gamle kjøpmannsdisken og nattbordene våre. Gleder meg! Nedtellingen fortsetter – 41 dager igjen.

Forsømt igjen

Det går liksom bare i maling og flytting og pakking for tiden. Mutter’n har ikke en gang med seg skikkelig kamera lenger, bare den kjipe mobilen som ikke klarer å få meg skarp og vakker på bilder. Og kommer det stadig nye historier om hva jeg driver med for tiden? Neeeida. Jeg må liksom bare være med jeg. På lasset, så å si. Nesten så en stakkar må begynne å blogge helt på egen labb…

Mon tro om det går an å ta seg til rette med denne pcen her...?