Tag Archives: høst

Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save

Blir det noe trim …?

Jeg startet så friskt med et nytt gå hjem fra jobb-prosjekt her i høst.  Så ballet det seg litt til med hverdagene og både prosjektet og rapporteringene har fått litt laber oppfølging. Men jeg har gått hjem hele eller deler av veien hver dag siden starten på september, sta som jeg er har jeg nemlig ikke kjøpt meg nytt busskort.

Det var tidvis utrolig fint vær på gåturene mine, særlig i september og oktober – selv om jeg også hadde noen plaskregnturer. En liten selfie-kavalkade:
kavalkade
I tillegg til jobb-gåing er det selvfølgelig opptil flere tisse- og snuseturer med hunden hver dag. Appen på telefonen som skal registrere hvor mye jeg går har det med å slutte å fungere noen ganger, men en viss pekepinn får jeg hvertfall (på at jeg rører meg alt for lite).
tur-forste-desember
Nå har vi hatt et par runder med snø (MYE snø) og Lukas er mer enn ellevill når han kan bore snuten ned i den og boltre seg hemningsløst. Han er heldigvis lykkelig uvitende om alle turene han ikke får være med på.
lukas-forste-desember
Målet om mer trim gjelder flere i heimen, både mann og hund trenger samme skjerping som meg. Nå forsøker vi å gå sammen på alle lufteturene – bortsett fra de som kræsjer med transport av ungdommer eller andre gjøremål. Status de siste tre månedene ser slik ut:

På pluss-sida

  • jeg sparer penger til buss
  • jeg får rørt meg litt mer enn før
  • det er både sosialt og koselig (og lurt) at vi går sammen på tur

På minus-sida

  • jeg har alt for god matlyst (igjen)
  • jeg bruker mye tid (uten hund) på å gå fra jobb

Kort oppsummert; trimprosjektet skal inn i strengere rammer fra nyttår ?

Save

Save

Selbuvotter som terapi

Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
selbuvotter-bokDe siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.

Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
hilsen-grete

Smaken av høst

Det ble en forkortet og annerledes høstferie i år. Men likevel fikk jeg klemt inn ganske mye på de få dagene jeg tok meg tid til. Været har vært ubegripelig vakkert i lang tid, så jeg burde nok hatt flere bilder. Dessverre har ikke sinnsstemningen passet med omgivelsene hele tiden, men noen minner har det da blitt.
jentene-solfang
Ferien startet med superjentene samlet på Solfang. Utrolig deilig, avslappende og morsomt å koble av med dere altså!
meg-trine-sopp
Det ble mye matlaging i fokus, og med Trine som primus motor ble det en brukbar soppfangst både til middags og til frysing/tørking.
ida-rulleskoyter
Ida kom på bestemorbesøk på sin aller første skoleferie. Det er ikke så mange steder man kan bruke rulleskøyter på Vikan, men verandaen var stor nok til noen prøverunder.
ive-oktober
Så fikk mamma og jeg tid til en tur til Rørvik og besøk hos Fredrik og Ingrid. Ive sjarmerte oss i senk, men ville absolutt ikke kose i fanget på oss fremmede … Nuskat likevel da ♥
lukas-snuser-vikan
Lukas og jeg koste oss på mange korte og lange turer, han er som alltid veldig interessert i snusing på stort og smått.
frostroyk-solfang
Frostrøyken lå tungt om morgenen, det var rim på bakken og glatte veier. Men så vakkert og så godt å få noen dager i paradiset mitt. Satser på flere muligheter til namdalsrekreasjon om ikke alt for lenge.

Roadtrip

I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
lerkendal
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
dybdahlsveien
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
snarvei
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
blomsterstien
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
heimtur-selfie
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
moholtkirka
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både  søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
samvirkelaget
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
barneskolen
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
havre-haugen
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
spasertur-hjem
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?

Save

Save

Helgas vær

… var som en kavalkade over hva man kan forvente av høsten. Utrolig nok var det oppholdsvær utover søndagen, men ellers har det regnet og regnet og regnet. Ikke så alt for lett å få med hunden på tur, men det ble da noen utflukter likevel.
oppholdsvar
Lukas var selvsagt mest fornøyd i tørt vær. Han smiler forventningsfullt pent ved drikkekilden.
regnvar
I plaskregnet var han litt mer dempet i sin begeistring, delte liksom ikke min entusiasme over det friske regnet.