Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.

Når støttennene er på plass skal det komme et bedre bilde...

Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også

Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.

Flotte håndarbeider

Håndskåret tre – her fant jeg elefantbokstøttene

Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.

Fargerike glassarbeider

Lakris og godteri i alle farger

Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!

Kjempekulekubbelys med tre veker

En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.

Endelig skap på plass. Bildet til høyre er forresten et signert trykk av Aukrust som jeg er ganske glad i

Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.

Litt plunder og forskning måtte til for å få knapphullene på plass

Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.

Jeg har omsider fått Ida opp på veggen. Bilde av henne altså! Jeg har eksperimentert litt med farge og med printeren vi kjøpte for å ha her på hytta. Jeg ble ganske fornøyd til slutt – bildet passer kjempefint sammen med portrettene jeg har av Fredrik og Margrete, og resten av veggpryden (så langt).

Jeg må bare vise frem det ferdigmalte rekkverket. Nå er det bare opprydding igjen på hemsen, så kan gulvet oljes og vi kan begynne innredningen! Nå har jeg et lite håp om bedring i været og at vi kanskje kan starte på veranda og uthus. Men jammen er det artig å fullføre innendørs også.

Olav har snekret i dag, nå kommer rekkverket på hemsen opp. Det blir så fint, jeg greier ikke å vente med å vise frem. Det skal selvsagt males (samme farge som toppdrageren) og så skal det litt lister på her og der. Ikke så dumt med en regnværsdag likevel

Jeg har malt den gamle hagebenken i dag. Den hadde helt klart sett bedre dager da vi tok den med oss på hytta, så det ble en omgang med skraping før malesakene kom frem. I tillegg til å male treverket tok jeg også en runde på smijernet med rustmaling. Den ble ganske fin synes jeg. Når vi nå bare får trapp og veranda vet jeg akkurat hvor den skal stå!

Været får vi dessverre ikke gjort noe med. Jeg har nok både irritert meg og følt meg værsyk, men tror jeg har resignert på en måte nå. Det tragikomiske er at det kjennes helt vanlig i dag. Så vidt tosifret antall grader, mer vått enn tørt. De samme klærne, ikke noe stress med å lete frem shorts og singletter.

Vi gjør det beste ut av det likevel, selvsagt. En liten bytur i dag – jeg fikk kjøpt litt småtteri for å få til noen små fiffige løsninger her og der.

Jeg har kjøpt en hylle til yttergangen som står rett innenfor døra. Der skal støvler plasseres, sånn at vi slipper å trampe inn med dem. Det viste seg raskt at det var litt upraktisk med en helt hvit hylle. I dag kjøpte jeg et par gummi-dørmatter som jeg har skåret til passe stykker av. Dette ble vel flott underlag for de etter hvert velbrukte go’støvlene mine?

På badet har jeg laget klesklyper med navn til alle som er på hytta sammen med oss. Meningen er at man fester den til sitt håndkle – dermed slipper jeg å gjette om det er i bruk eller ikke når det er tid for å vaske. Jeg syns det var ganske lurt. I dag kjøpte jeg en line til å henge dem opp på, da slipper folk å lete etter sin klype også. Og hvis du melder din ankomst hit, så lager jeg én med ditt navn også

I løpet av flere uker og besøk på en mengde stoffbutikker (og nettbutikker) har jeg ikke greid å finne det fargerike stoffet jeg ett eller annet sted i underbevisstheten trodde jeg lette etter til kjøkkengardiner på hytta. Så på den siste butikken jeg var innom bestemte jeg meg bare fort og gæli for dette stoffet med ku-trykk. Fargemessig glir det rett inn på hytta, og motivet var litt morsomt, så det ble sånn denne gangen. Gardinen er sydd dobbelt, sånn at det er mønster også sett utenfra. Jeg har ikke organisert snorene helt ennå, men så langt er jeg ganske fornøyd

Kjøkkengardin med bakende kuer

Vi har vært kjempetradisjonelle i valg av hagemøbler her hjemme i alle år. Trebord, trestoler, trebenk, løse puter og putekasse på terrassen. Enkelt og greit. Og så har vi oljet, beiset, lakkert og malt etter behov og i håp om å få dem til å vare enda ett år. Men nå er det nok ikke lenger liv laga for de gamle tremøblene vi har brukt de siste fem-seks årene. Så – hva kjøper man? Det er ikke måte på valgmuligheter for tiden!

En søt og enkel tregruppe, nydelig til en sommerfrokost

Det virker som man skal flytte stua ut i hagen, med sofagrupper og lave bord – gjerne med glassplate – og med en egen spiseavdeling der bordet og stolene er mer tradisjonelt høye. Du verden, tenker jeg. Så diger terrasse har vi da ikke. Og ikke nok med det; grillen skal være på størrelse med et middels kjøkken – gass selvsagt – med en overflate som langt overgår den komfyren jeg bruker til daglig. Hva skal vi med alt dette?

Fint til en vinkveld på terrassen

Her kan man ha gjester

Samtidig som vi trenger nye møbler hjemme står også uteområdet på hytta for tur. Det blir riktignok en stund ennå før vi må ha møbler, det er mye bygging å pusle med fremover. Men hva vil vi ha der? Sofa? Spisebord? Liggestoler? Hammock? De gamle (arvede) plastmøblene gjør nok nytten enda en sesong mens vi griller på den lille ufoen vår, tror jeg. Det er mye fint å velge i, men vi kan ikke ha alt over alt. Så jeg får begynne å tenke. Og ønske.