Skriblerier fra Gretes hode » mamma

Kan jeg få komme inn?

Grete — Sat, 31 Dec 2011 23:08:18 +0000

Lukas er veldig glad i bestemor og bestefar. Jeg tror vi må lage en egen ringeklokke til ham, for han er ikke så flink til å banke på døra. Men ivrig etter å komme inn – det er han!

Lukas på nyttårsvisitt i sokkelen

En hund etter julebakst

Grete — Mon, 26 Dec 2011 23:46:07 +0000

Lukas har fått sansen for alle godsakene som følger med julen. Han er helt tussete etter pepperkake. Og krumkake. Det er faktisk ikke så ofte han tigger, men når en skål med pepperkaker er innen lukteavstand er han aldeles sprø – klatrer og roper for å få en smak. Jeg må skynde meg å si at han ikke får særlig mye, men du og du så godt er er med noen smuler…

Kan jeg ikke få pepperkake da... jeg vet de står oppå her!

Beste plassen i sofaen på julaften, her vanker det krumkake!

Snikende stemning

Grete — Mon, 05 Dec 2011 23:07:52 +0000

Jeg er ikke så julete av meg. Ikke baker jeg, ikke står jeg på hodet i rundvask, ikke stresser jeg vettet av meg med innkjøp, hemmeligheter og gaver og ikke maser jeg rundt med pynt fra kjeller til pipe – jeg er nok ganske kjedelig når det kommer til advent og jul. Men så sniker det seg liksom litt innpå meg likevel. Litt lys, litt snø, kalenderen sladrer om at året går mot slutten. Ungene begynner å hinte om saker de ønsker seg. Og så kommer mamma med julestjerne. Da kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt likevel. Selv om jeg ikke skal stresse med noe som helst, og antagelig også i år kjøpe det som skal til av julebakst.

Peiskos i adventstida

Grete — Sun, 04 Dec 2011 07:33:55 +0000

De fine nissene som mamma har laget har fått hedersplassen ved peisen allerede i adventstida. Det er fortsatt nesten magisk å kunne kose seg med fyr i åpen peis, synes nå jeg da. La det snø, la det være mørkt, la det være kaldt – med sånn innetrivsel har det ikke noe å si! God andre søndag i advent til alle.

Harrytur

Grete — Sat, 05 Nov 2011 23:41:58 +0000

Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.

Uninetts halvpart i stugbyen i Björnen. Fin plass.

Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.

Sjokolade og godsaker i lange baner!

Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.

Hvor er sjøen hen, mamma?

Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!

En liten vassetur i Åresjöen

Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.

Sykt barn, friskt barnebarn

Grete — Sun, 02 Oct 2011 22:04:27 +0000

Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn

Ida på dissa, det var stor stas!

Si meg bestemor, var det her du rakte løv forrige helg...?

Onkel Tobias lekte masse med Ida på lekeplassen

Ida har fått rusk på fingeren, oa og offa må sjekke litt...

Olav deler ut tørrfisk til de som sitter pent...

Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!

Sløv og utmattet Fredrik i sykehusets lekre sengetøy

Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.

Småtroll på sjarmoffensiv

Grete — Wed, 10 Aug 2011 22:50:05 +0000

Det er litt morsomt å se hvordan de små sjarmerer seg frem til det de vil ha – enten de er to- eller firbeinte

Når Ida setter DET blikket i noen, da får hun nok det hun vil

En sjarmerende hund får lov å ligge på bordet også, han...

Ida får godsaker av oa, Lukas venter på sin smakebit – alle får!

Små skatter

Grete — Wed, 06 Jul 2011 22:02:32 +0000

Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.

Broderi i glass og ramme – litt mye refleks i glasset her, men teksten kommer frem likevel

En liten detaljstudie, sjarmerende og omstendelig broderi dette!

En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.

Lille Ole Lukøje er sliten i fargene, men har fortsatt paraply og sprøyte med drømmestøv

Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:

Den lille Ole med paraplyen
Tekst: Peter Lemche, 1873
Melodi: Ole Jacobsen, 1873

Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.

Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.

Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.

Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.

Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.

(Kilde)

Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?

Hot dog?

Grete — Tue, 28 Jun 2011 07:00:23 +0000

Lukas har debutert på fast food-sjappe. Vi hadde en stopp på Burger King i Molde på hjemtur fra Møre. De hadde uteplass, men jeg tror Lukas syntes det var litt snaut med servering.

Tro om det vanker en bit her snart...?

Tjukke slekta

Grete — Sun, 26 Jun 2011 21:10:17 +0000

Denne helgen har vi vært på Sunmøre, på familietreff i Volda. Det skulle opprinnelig være et søskenbarntreff for mamma sine fettere og kusiner, men det balla litt på seg, kan man si. Rundt 120 representanter for tjukke slekta kom for å mimre og hygge seg sammen. Og da var det mange som hadde behersket seg for å ikke øke antallet ytterligere – det er ganske mange store familier samlet på nokså begrenset geografisk område. Firmenningleddet måtte stort sett holde seg hjemme.

Mine oldeforeldre Larsine og Knut hadde hele ti barn, og familiehistorien er fargerik som seg hør og bør en så tallrik flokk. Mange kjente og kjære har vi møtt igjen denne helgen, og en hel masse folk som jeg aldri før har møtt (i alle fall ikke som jeg husker). Riktig trivelig var det! Flere minner fra en hektisk, men fin helgetur kommer.

Larsine og Knut med sine ti barn, født over en periode på 23 år! Min mormor helt til høyre.