Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster Merete hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Og Geir påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

Et lastebillass med jord er egentlig ganske mye jord. Nå har vi fått et lass utenfor hytta og det skal spres utover, selvsagt. Med bare én hånd er det ganske langsommelig arbeid å rake det på plass. Men alle monner drar! Både pappa, mamma og Merete trillet noen trillebårer med jord utover for meg i dag, så det hjalp på det også. Og Lukas var utrolig hjelpsom og gravde i haugen. Ser du hullet hans?

Fortsatt er det en del jord igjen, men jeg har da god tid jeg. Jeg har jo ferie

Vi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, Merete og Geir, Simon, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

I morges blåste det ganske kraftig her. Vi fant ut at båten burde flyttes fra flytebrygga, ettersom den slo ganske hardt mot kantene i de krappe bølgene. I stedet for å prøve å fortøye ute på bøya bestemte vi oss for å kjøre båten rundt odden til kårstubukta som lå i ly for vinden. Olav startet motoren og tøffet fremover – og så døde motoren. Denne motoren har trekksnor, og den er ganske strevsom å trekke igjen og igjen – særlig når du virkelig trenger at den starter.

Båten drev hurtig i den sterke vinden, og heldigvis startet motoren igjen. Og så stoppet den. Olav stresset mer med å få i gang motoren, men innså snart at turen rundt odden var utelukket, og nå siktet han mot bøyen likevel og fortøyde der så snart han fikk tak i den. Og der var han uten mulighet til å komme seg i land. Jeg følte virkelig ikke for å ro ut med den lille robåten, jeg tror faktisk ikke jeg ville vært i stand til å nå frem mot bølgene og vinden.

Min søster kom ut for å hjelpe oss. Vi festet et langt tau i robåten, og Olav gjorde det samme i sin ende. På denne måten greide vi å få de to båtene inntil hverandre, fortsatt festet til land. Etter litt strev kunne jeg trekke robåten med Olav og Merete  inn til brygga. Og vår lille motorbåt var trygt festet i bøyen.

Det er kanskje ikke lett å se av bildet hvor mye vind det var, men du får vel et inntrykk. Vinden roet seg i løpet av dagen, men nå vet vi i alle fall at vi har en trygg fortøyning av båten i dårlig vær. Det var ellers sol mesteparten av dagen, ungene badet til og med i sjøen. Vinden var sikkert bare bonus.

Vi har feiret julaften på haugen i år, alle 11 var samlet. Kjempekoselig var det.

Sondre og Tobias med fine dresser til jul