… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi hadde et par timer å slå ihjel mens gutta badet i Oasen, dermed gikk turen til Klompen. Man burde ta slike turer oftere. Der oppe var det i alle fall blitt veldig fint siden sist jeg var der, med nye benker og grill og greier.
Ganske utrolig å tenke på hvordan det så ut her i krigsårene. På minnetavla oppe på Klompen er det bilder fra ulike tidsperioder, men det regnet sånn da vi var der at det var vanskelig å få noe fornuftig ut av bildene…
Når gutta bader i Oasen skal det være nuggets etterpå. Hver gang. Alltid. Dermed basta.
Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.
Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.
Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.
Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.
Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!