Genseren Silver Forest er ferdig. Denne falt jeg for da jeg så den på Instagram for leeeenge siden, men har jobbet hardt med å unngå innkjøp av garn for å få den fargen jeg ønsket. Nå klarte jeg altså ikke å holde meg lenger, og de nyeste melerte fargene i Finull ga det siste dyttet ut i garnshopping.
Genseren er ganske så oversized, og jeg har strikket i rett/a-fasong på bolen. Selve oppskriften var spennende nok, med en (for meg) ny metode med opplegg i nedkant av mønsterborden og strikk både oppover og nedover. Vet ikke helt hva jeg skal mene om det, bortsett fra at det ble monteringsfritt da – alltid kjekt.
Fargen på det rødmelerte garnet er fantastisk, nesten umulig å få frem skikkelig på bilde. Her er link til Ravelry.
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.
Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …
En gang for lenge lenge siden var jeg på reise i Russland, og en av souvenirene som ble med hjem var et flott russisk ullsjal. Jeg elsket det sjalet! Men i ungt overmot ble det en dag vasket istykker … Siden har jeg lett og tenkt, til jeg omsider fant en nettbutikk som selger akkurat denne typen sjal. Der startet jakten på riktig størrelse, riktig mønster og riktige farger. I vinter fant jeg nesten akkurat det jeg ville ha, og bestilte glad og optimistisk pakke fra det største utland. Tålmodigheten ble satt på prøve med lang ventetid, men nå er sjalet i hus og klart til bruk i den gjenoppståtte vinteren.
I 1993 var det siste overlevende kullet av Grå Trøndersau på vei til slakteren. Heldigvis bestemte en årvåken telemarking seg for å berge den lille flokken ut av lasterommet. Disse sauene er det jeg har fått ull fra, og jeg kjenner en viss ærefrykt over å skulle få til å lage noe av den!
Sauene ble senere redningen til Kastels innovative moteeventyr med sneakers laget på norsk ull. Og da kan man jo ikke la være å kjøpe et par, sant …? For samme hvor god jeg blir på spinning, så klarer jeg neppe å lage mine egne sko.
Reklame for skoene sier:
Lofoten in Norwegian Wool is inspired by the lifestyle and nature of the Lofoten islands in northern Norway. It will keep your feet nice and dry most of the year and is a perfect allrounder. Wool has the natural ability to absorb moisture and regulate temperature. Made with wool from the endangered Norwegian Sheep Grå Trønder.
Fristelsen ble for stor etter fire måneder og noen dager med strikk av bare lager- og restegarn … Jeg har en stund siklet på en hvit og lett sommergenser, og gikk til innkjøp av det lekreste mohair/silkegarnet Tilia for å strikke denne. Jeg mistenker at det ikke blir et fryktelig langvarig prosjekt, så bilder av produktet dukker opp snart.
Denne jakka kjøpte jeg i New York, jeg må jo tilstå at jeg fortsatt har en forkjærlighet for rødt …
Og for å toppe antrekket (eller bunne? siden det blir nederst …) så kjøpte jeg røde Supergasko som finnes i akkurat samme rødfarge 🥰
Ikke så vinterlig, mersom julete. Ååå, jeg gleder meg til å bruke dette når det er litt mindre snø og kaldt og vått ute! Jeg blir litt gladere av sånt ❤️
Tenk, så har jeg fått oppleve New York en gang til! Og denne gangen med Gry Hege, en fantastisk reise med ei fantastisk jente ❤️
Vi startet turen med Rockefeller Plaza, riktignok uten lys på det ikoniske juletreet. Men med masse stemning likevel – vi fikk til og med se et frieri på skøytebanen til stor jubel fra folk rundt plassen. Julepyntet Saks på Fifth Avenue var også et vanvittig skue, og ikke minst høylytt med musikk fra alskens juletema.
Det var fabelaktig artig å endelig være der! Ettersom vi bodde midt i smørøyet, var ikke turen lang til Times Square heller. Første dag hadde vi solskinn og deilig spaservær.
Vi hoppet deretter på Metroen og beveget oss sørover til Soho, i jakten på Dr. Martens boots. Med salg i alle butikker var håpet stort om å komme over et varp, men det strandet litt denne dagen … Vi fikk hvertfall kjøpt oss nisseluer, som skulle vise seg å være både nyttig og overraskende populært; Hey, I love your hats, where did you get them? ble et gjengangerspørsmål.
Første desember og søndag – og snø i New York! Turen gikk til MoMA og en lang dags ferd mot slitne bein. I det våte været var hodeplaggene helt perfekt valg.
Det var innmari artig å se kjente kunstnere på orntli’, men det er jo mildt sagt noe for enhver smak på et sånt museum. Lunsjen ble god, med både smak og drikke, men det rakk å bli stengetid før vi fikk gjort noe særlig shopping her.
Dagen etter var vi tilbake på Rockefeller for å finne nærmeste Metro.
Snøværet fortsatte, og vi trasket stadig rundt omkring og ble våtere og slitnere …
Med metro gikk turen tilbake til Soho. Her ramlet vi innom Desigual, som viste seg å være Gry Hege sin favoritt. Her klarte vi å oppholde oss til mørket falt på, vet ikke om jeg tør å nevne hvor lang tid og hvor mye penger som gikk med her. Lekker butikk, da!
Det egentlig målet for turen var å finne Purl Soho, garnbutikken. Og det klarte vi etter hvert. Frustrerende dyrt, men litt småtteri ble det da med hjem. Derfra ble det rekordsein lunsj i Little Italy – skuffende dårlig italiensk mat, men det er en annen historie.
Ettersom snø i New York ikke er noe man (les: jeg) opplever så ofte, så hadde jeg innmari lyst på en tur opp til Central Park. Med heldags shopping i beina ble det metro igjen, og vi fikk hvertfall se hvitkledde trær, benker og akkurat det jeg hadde drømt om.
Jeg kan ikke noe for det – akkurat dette hadde jeg faktisk virkelig sett frem til 🖤
Tirsdagens frokost ble inntatt på nabosjappa, Barnes & Noble på 5th, som hadde Starbucks i andreetasjen. Nå hadde vi bare en halv tirsdag igjen før hjemreise. Valget falt på Times Square som punktum for reisen.
For å riktig toppe avslutningen, og kanskje omsider ta den drinken vi skulle ta hver dag, så gikk vi på Hard Rock Café for en rast før avreise til flyplassen. Det var en glimrende finale med god stemning, god musikk, god lunsj og en rosa (?) drink som gikk rett i fletta. Lyset ved baren var så spesielt at det er umulig å si hva som var fargen på drinken, det grønne skjerfet mitt ble rødt, så kanskje den også var grønn?
Tusen, tusen takk for turen. Jeg tror nok jeg kan si: I’ll be back!
Årets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. På sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besøkt alt for sjelden.
Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede på plass. Og så ble jeg kjent med en del flere – noen har jeg sett på nett, hørt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vært sammen noen minutter. Sånn er det nemlig, veldig lett å matche med disse likesinnede.
Våppi lager festlige kjoler, skjørt og andre greier. Jeg har handlet av henne tidligere, og nå som høsten er i emning hadde jeg behov for et oppmuntrende plagg. Jeg kjøpte et skjørt som hun kaller Sweethearts og det er så midt i blinken å ha på seg nå – sammen med røde strømper og den velbrukte favoritt-ravello-genseren min. Blir litt gladere, faktisk.
På tide med støvler igjen. Eller – ikke akkurat i dag da, med strålende sol og tørt høstvær. Men vi har hatt regn i bøttevis, og da oppdaget jeg at støvlene mine ikke lenger var tette. Så da ble det nye.
De er jo ganske fine, sant? Kan nesten passere som skikkelige boots 🥾 Klar for regnværsturer igjen.