Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.

Vinter i fjæra er også fint!

I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!

Bestefar med bursdagskrone!

Når det er skikkelig høy flo og vindstille, da er det vakkert i strandkanten. Det blir så ryddig liksom. Hadde det ikke vært for en og annen tangvase så kunne man tro det var strandlinja på en innsjø. Hvis jeg fikk lov å bestemme, så tror jeg et vedtak om flo hele tiden (i alle fall på dagtid og i godvær) hadde vært høyt på lista mi.

Jeg stemmer for mer flo, er det ikke fint vel?

Det er et fantastisk hustri’ vær om dagen – både herlig for oss som liker å gå tur i regnet og til å sitte inne og sløve foran peisen i. Vi skal ikke skryte av å være veldig mye ute, men litt blir det da. I morges var det et lemen som hadde søkt tilflukt inne i trekket på en av tubene på kaia. Stakkaren hadde trøbbel med å komme seg ut gjennom et bittelite hull, men vi greide å lirke ham løs til slutt. Han pilte ned mot sjøen og vi så ikke mer til ham, kanskje han druknet?

Skikkelig stuck, bare hodet har kommet løst hittil

Lukas er ikke akkurat noen jakthund, enda så mye lemen som det er rundt omkring har jeg ikke sett ham rynke på barten over smådyrene en gang. Han så ikke denne lille karen heller. Derimot var han svært så oppmerksom på det han fant bak sjøhuset:

Lukas er ikke jeger, han er (tørr)fisker!

Slikker seg rundt munnen og håper det beste, ser det ut som. Dessverre var ikke tørrfisken riktig tørr nok ennå, så her må man nok bare vente.

Strikkeprosjektene er i bra fremdrift, skal se om jeg får vist frem litt av dem senere. Det er akkurat så godt å være på hytta som jeg trodde det skulle være

Lukas har for alvor satt sjøbein denne sommeren og høsten. Det største problemet er når folk oppholder seg både ute på dekk og inne i kabinen – da vet han ikke helt hvem han skal holde øye med. Ellers legger han seg i ro like godt i båten som i bilen. Eller passer på det som foregår blant fiskerne.

Fint å se på sjøen, men det frister ikke så mye å hoppe uti

Ida Sofie og Fredrik var på Vikan i helga de også. Utstyrt med skikkelig redningsvest fikk Ida leke på kaia sammen med onkel Sondre.

Kjekt med en onkel-hånd å holde i på vei til kaia

Ida følger spent med på all aktivitet i sjøkanten

Onkel finner på mye morsomt!

Sondre lager hoppeslott av gummibåten

Det var mye aktivitet på Vikan i helga. Pappa og Olav fikk ommøblert de gamle utriggerne og satt på plass den siste, nyinnkjøpte. Selv den korte slepeturen fra kaia til flytebrygga var litt av et skue, vi kan bare forestille oss turen fra Namsos til Vikan som gikk i omtrent 3 knops fart. Men nå er alt på plass!

Siste tur for utriggeren, Lille Grå er slepebåt

Lukas følger også nøye med på arbeidsfolket

… på hytta søndag morgen. Varmt, blikkstille sjø. Masse fisk som hoppet, så Olav måtte ta med fiskestanga ned på berget og prøve lykken.

Olav prøver fiskelykken, Sondre tar med farmor på båttur

Fangsten ble to fine lyr og en torsk, som vi sendte med svigermor hjem. Og jeg plukket sopp nede ved sjøen – en hel kurv full med deilig rødskrubb. Farmor fikk en sjøtur med River’n, Sondre var båtfører og gjorde en utmerket jobb.

Mmmm, rødskrubb

Lukas sjekker fangsten

Soppkurven ble også fylt med rognebær, nå skal jeg prøve meg igjen på å lage gelé. Det er mye rognebær i år, men jammen henger de høyt…

Og så har jeg nok en gang konstatert at det er mye morsommere å komme til hytta enn å dra derfra!

Hvis noe kan fjernstyres, så er det som magneter på gutter. Det er i alle fall min erfaring. For mange, mange år siden bygde pappa en båt, og her om dagen var det finfine forhold for å kjøre den på sjøen – blikkstille som det var i lang tid. De yngste guttene var ikke sene om å komme seg ned på brygga for å se på. En stilig liten yacht, ute på den store sjøen. Spennende.

Et lite skip kommer til havn

Pappa med leken sin – og en veldig passende t-skjorte

Lukas er så snedig – hvis noen ser ut til å lete etter noe, eller kikke på noe, så gjør han det samme. Her er han fanget i et øyeblikk på kaia. Tobias kikker over kanten, Lukas likeså. Mon tro om de så noe spennende?

Er det noe å se der nede, tro?

Den blir litt liten, lille Rappen, når den ligger side om side med storesøster SanMar. Men du verden, så mye moro man har med båt. (I bakgrunnen kan man skimte en av gutta som hopper i sjøen fra SanMar, forresten).

Lille Rappen klargjøres for tokt

Og så må vi gratulere tante med ny båt, en skikkelig Knallkul én!