{"id":13867,"date":"2013-04-25T17:54:09","date_gmt":"2013-04-25T15:54:09","guid":{"rendered":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/?p=13867"},"modified":"2014-11-26T13:02:30","modified_gmt":"2014-11-26T12:02:30","slug":"raillaran","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/2013\/04\/25\/raillaran\/","title":{"rendered":"Raillaran"},"content":{"rendered":"<p>Vi hadde en klubb p\u00e5 gamle Stokkhaugen. Dette var en sv\u00e6rt eksklusiv klubb, m\u00e5 vite. Den bestod av hele tre medlemmer, og det var i grunnen alle ungene som bodde her den gangen. Det klingende navnet <strong>Raillaran<\/strong> var ikke helt tilfeldig valgt, men forklaringen er ikke like \u00e5penbar i dag som vi syntes den var den gang p\u00e5 70-tallet. Vi var nemlig sv\u00e6rt s\u00e5 begeistret for <a href=\"http:\/\/whateverhappenedtothe.blogspot.no\/2011\/05\/bay-city-rollers.html\">Bay City Rollers<\/a>, og med litt tr\u00f8ndersk vri ble dette etter hvert til <em>Bay City Raillar<\/em>. Ikke bare var gutta der ekstremt kjekke \u00e5 se p\u00e5, de hadde ogs\u00e5 fantastisk fine kl\u00e6r. Inspirert av sin skotske opprinnelse hadde de innslag av skotskrutet stoff i nesten alle plagg. Dermed sydde vi om b\u00e5de dongeribukser, skjorter og hodeplagg for \u00e5 uniformere oss i Raillaran.<\/p>\n<figure id=\"attachment_13868\" aria-describedby=\"caption-attachment-13868\" style=\"width: 540px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillaran-i-hytta.jpg\"><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" class=\" wp-image-13868 \" style=\"border: 1px solid black; margin-top: 1px; margin-bottom: 1px;\" src=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillaran-i-hytta.jpg\" alt=\"Mim, Brak og Gosh \u2013 hemmelige navn for s\u00f8ster, Eli og Grete\" width=\"540\" height=\"320\" srcset=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillaran-i-hytta.jpg 900w, http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillaran-i-hytta-300x177.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 540px) 85vw, 540px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-13868\" class=\"wp-caption-text\">Mim, Brak og Gosh \u2013 hemmelige navn for s\u00f8ster, Eli og Grete<\/figcaption><\/figure>\n<p>Vi hadde hytte i skogen. Den stod p\u00e5 en 10\u00a0m\u00b2 stor tomt som vi til og med fikk skj\u00f8te p\u00e5 av grunneieren. Den som hadde funnet igjen det papiret, du&#8230; Hytta bygde vi selv, med god oppstartshjelp av morfar og helt sikkert ogs\u00e5 pappa. Der overnattet vi innimellom, vi hadde kjempehemmelige m\u00f8ter og vi tente b\u00e5l, laget mat og hadde et sted \u00e5 v\u00e6re. Hytta fikk dessverre et trist endelikt etter noen \u00e5r da en p\u00f8bel tente p\u00e5 den. Jeg vet godt hvem han var &#8211; vi er ikke venner p\u00e5 facebook, kan du si. S\u00e5 vidt jeg vet finnes det ikke bilder av hytta, men det skal eksistere ett som viser morfar i arbeid da vi startet byggingen.<\/p>\n<p>Som de viktige personene vi var hadde vi selvsagt ogs\u00e5 et kj\u00f8ret\u00f8y. <em>Raillarbila<\/em> var en skikkelig flott doning av type Olabil. Med v\u00e5re klingende gode kunstnernavn <em>Mim<\/em>, <em>Brak<\/em> og <em>Gosh<\/em> fartet vi rundt p\u00e5 grusveiene p\u00e5 haugen b\u00e5de tidlig og sent. Dette bildet er trolig tatt 17. mai &#8211; vi hadde (nesten) kommet oss ut av kor-uniformen og inn i favorittkl\u00e6rne f\u00f8r vi fyrte opp raillarbila som for anledningen er pyntet med bj\u00f8rkeris og flagg:<\/p>\n<figure id=\"attachment_13923\" aria-describedby=\"caption-attachment-13923\" style=\"width: 540px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillarbilen.jpg\"><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" class=\" wp-image-13923 \" style=\"border: 1px solid black; margin-top: 1px; margin-bottom: 1px;\" src=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillarbilen.jpg\" alt=\"Hele klubben plassert p\u00e5 den flotte doningen\" width=\"540\" height=\"379\" srcset=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillarbilen.jpg 600w, http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/raillarbilen-300x210.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 540px) 85vw, 540px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-13923\" class=\"wp-caption-text\">Hele klubben plassert p\u00e5 den flotte doningen<\/figcaption><\/figure>\n<p>Jeg kan ikke huske at vi noen gang kjedet oss, det var alltid noe \u00e5 finne p\u00e5 i skogen og hjemme hos hverandre. Vi ga ut egen avis, <em>Raillarposten<\/em> (den skulle jeg ogs\u00e5 gjerne funnet igjen et eksemplar av) og vi slukte sangtekstene til v\u00e5re favorittband. Vi reiste inn til byen for \u00e5 se et glimt av stjernene p\u00e5 tv-skjermen p\u00e5 en musikkforretning, og vi sang h\u00f8yt og ofte p\u00e5 bussen til og fra. S\u00e5 kom vel ten\u00e5rene og tok oss, og Raillaran ble bare et minne. Et morsomt og godt minne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi hadde en klubb p\u00e5 gamle Stokkhaugen. Dette var en sv\u00e6rt eksklusiv klubb, m\u00e5 vite. Den bestod av hele tre medlemmer, og det var i grunnen alle ungene som bodde her den gangen. Det klingende navnet Raillaran var ikke helt tilfeldig valgt, men forklaringen er ikke like \u00e5penbar i dag som vi syntes den var &hellip; <a href=\"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/2013\/04\/25\/raillaran\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Raillaran&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[9,11,14],"tags":[81,131,223],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13867"}],"collection":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13867"}],"version-history":[{"count":12,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13867\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18371,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13867\/revisions\/18371"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13867"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13867"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13867"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}