{"id":5681,"date":"2010-12-26T19:00:03","date_gmt":"2010-12-26T18:00:03","guid":{"rendered":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/?p=5681"},"modified":"2017-05-23T13:47:21","modified_gmt":"2017-05-23T11:47:21","slug":"arskavalkaden-2010","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/2010\/12\/26\/arskavalkaden-2010\/","title":{"rendered":"\u00c5rskavalkaden 2010"},"content":{"rendered":"

Som vanlig har \u00e5ret g\u00e5tt alt for fort. Men n\u00e5r jeg blar bakover i bloggen og gjennom \u00e5rets bilder ser jeg at det har v\u00e6rt innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har v\u00e6rt lite oppsiktsvekkende. Stikkord for \u00e5ret er familien min<\/strong>. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har v\u00e6rt et godt \u00e5r<\/strong>, uten de voldsomme hendelsene som tidvis preget fjor\u00e5ret. Noen flere detaljer f\u00e5r du her:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/td>\nJeg starter \u00e5rets januar<\/strong> som fjor\u00e5rets – med en nyhet om mamma. I \u00e5r kunne vi juble med henne etter vellykket operasjon, avsluttet cellegiftbehandling og stadig bedre form. Tenk at h\u00e5ret var p\u00e5 vei tilbake<\/a>! Det var kaldt ved begynnelsen av \u00e5ret, som det ogs\u00e5 var ved slutten av 2009. Det ga oss mye tid til \u00e5 puste ut etter en travel innspurt p\u00e5 hyttebyggefronten.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\n\u00c5rets f\u00f8rste hjerteknuser inntok familien i februar<\/strong>. Lukas<\/a> kom til oss etter noen ukers venting. Han ble raskt b\u00e5de midtpunkt og gledesspreder og skapte herlig nytt liv i familien. En ukes vinterferie p\u00e5 hytta ble uventet tr\u00f8blete da vannet fr\u00f8s, men utrolig deilig likevel. Jeg passerte 15-\u00e5rsmerket p\u00e5 jobb med mer \u00e5 henge fingrene i enn noen gang.<\/td>\n<\/tr>\n
\"Lukas<\/a><\/td>\nSelv om det var tidlig \u00e5 tro p\u00e5 det, s\u00e5 kom mars<\/strong> med l\u00f8fter om v\u00e5r. Det f\u00f8ltes som kroppen tinte i takt med naturen, og sannelig fikk vi rennende vann p\u00e5 hytta til p\u00e5ske. De siste dagene av p\u00e5ska var skikkelig varme, med liv i fj\u00e6ra, b\u00e5lbrenning og uteliv.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nI april<\/strong> m\u00e5tte jeg p\u00e5 nytt innse at armen min ikke var brukandes. Jeg startet med behandling hos kiropraktor og h\u00e5pet det beste. Volleyballaget hadde kjempesuksess og vi begynte \u00e5 ane muligheten for opprykk. Lukas startet p\u00e5 dressurkurs, spennende treningskvelder med en s\u00e6rdeles l\u00e6revillig elev. Vinteren kom tilbake for fullt, det ble mye sn\u00f8 en periode, til stor fortvilelse for alle som hadde skiftet til sommerdekk.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nIkke en gang mai<\/strong> kunne by p\u00e5 varme. Lengselen etter v\u00e5r og sol begynte \u00e5 bli merkbar. Med sn\u00f8fall s\u00e5 sent som 10. mai var ikke lysten p\u00e5 sommerkl\u00e6r og sm\u00e5sko til nasjonaldagen s\u00e5 stor. Men 12. mai kom hjerteknuseren Ida Sofie<\/a> til verden, Fredrik ble pappa,\u00a0 og det ble solskinn i massevis med sjarmtrollet i n\u00e6rheten.Vi feiret ikke 17. mai i \u00e5r, dagen ble brukt til \u00e5 kj\u00f8re hjem etter en deilig langhelg p\u00e5 hytta.<\/p>\n

Jeg ble sykmeldt. Jeg hadde fortsatt et h\u00e5p om at ro ville gj\u00f8re armen min bedre.<\/td>\n<\/tr>\n

\"\"<\/a><\/td>\nDen store juni<\/strong>bursdagen ble feiret som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Hyttesesongen var for alvor i gang og jeg frydet meg over alt som vokste og grodde etter lang tid med leire, stein og nakent omr\u00e5de. Lukas fikk hundehus. Vi deltok p\u00e5 v\u00e5r aller f\u00f8rste hundeutstilling, og Lukas vant f\u00f8rstepremie og Best i Rasen – snakk om stolt hundemamma. I slutten av m\u00e5neden fikk vi omsider et hint av sommer med skikkelig varme, bading og tordenv\u00e6r.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nDen lenge etterlengtede byggetillatelsen kom endelig i juli<\/strong>. N\u00e5 kunne vi lage veranda og bod. Ting skjedde fort i m\u00e5nedsskiftet og jeg fikk operasjon av albuen min. P\u00e5 en m\u00e5te gikk ferien i vasken, jeg ble sykmeldt i stedet. Men selv som rekonvalesent greide jeg \u00e5 nyte ferieukene p\u00e5 hytta. Vi hadde masse bes\u00f8k, ikke minst under Vikanfestivalen som ogs\u00e5 i \u00e5r ble en stor suksess. Stadig mer ferdigstilling av hytta – rekkverket p\u00e5 hemsen ble bygget og malt. Og dr\u00f8yt halve verandaen var ferdig p\u00e5 et blunk.Mamma ble ferdig med giftbehandlingen med herceptin, en herlig milep\u00e6l og lysere fremtid n\u00e5r hun n\u00e5 skulle slippe de hyppige turene til sykehuset<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nResten av verandaen p\u00e5 hytta ble bygget i august<\/strong>, og livet var bare godt. Til skolestart kom sommervarmen for alvor, med bading hver ettermiddag. Lille Ida ble d\u00f8pt i Namsos, og vi feiret 11 \u00e5rs bryllupsdag samme helg. Tobias og Sondre begynte p\u00e5 musikkskolen. Margrete var ferdig i forsvaret og flyttet (s\u00e5 sm\u00e5tt) hjemmefra.
\nDet ble mange flotte turer i skogen med Lukas p\u00e5 denne tiden.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nSeptember<\/strong> f\u00f8rte med seg mye jobb, mange vennem\u00f8ter og h\u00f8stens f\u00f8rste frostnatt<\/a>! Allikevel var det v\u00e6rmessig en fantastisk fin m\u00e5ned med mye sol og varme. Jeg startet med behandling hos fysioterapeut, for full jobb ble plutselig merkbart. Jeg oppdaget at jeg ikke greide \u00e5 spille volleyball, det var en skikkelig nedtur. Helgene p\u00e5 hytta var nydelige.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\n\u00c5rets h\u00f8ydepunkt for meg ble oktober<\/strong> og to uker ferie p\u00e5 hytta. \u00c9n av ukene var Lukas og jeg alene p\u00e5 hytta og vi koste oss s\u00e5 til de grader. Dette var den f\u00f8lelsen jeg hadde sett frem til gjennom alle uker, m\u00e5neder og \u00e5r med planlegging, bygging og arbeid. Jeg hadde mye ferie \u00e5 ta igjen, det var et privilegium \u00e5 f\u00e5 bruke litt av den n\u00e5. Mens vi var p\u00e5 hytta kom den f\u00f8rste sn\u00f8en. Boden ble bygd ferdig – n\u00e5 gjenst\u00e5r det bare maling.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nNovember<\/strong> kom med kuldesjokk. Den kaldeste p\u00e5 222 \u00e5r i landsdelen. Dette er og blir \u00e5rets lengste m\u00e5ned, en n\u00f8dvendig transportetappe mot solsnu og lysere tider. Vi hadde \u00e9n hyttehelg, mest for \u00e5 stenge og gj\u00f8re alt vinterklart.<\/td>\n<\/tr>\n
\"\"<\/a><\/td>\nF\u00f8rste desember<\/strong> fikk mamma beskjeden om at det ikke fantes arvelighet i hennes kreftsykdom. Det var en skikkelig god nyhet b\u00e5de for henne og oss. Som alltid var det et styr \u00e5 bli ferdig med alt til jul, men med ferie i sikte gikk det bra ogs\u00e5 i \u00e5r. I skrivende stund er vi p\u00e5 hytta, \u00e5ret g\u00e5r mot slutten. Mesteparten av feiring er unnagjort, n\u00e5 kan det godt bare bli 2011.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Takk til alle kjente og kj\u00e6re, venner og familie for 2010. M\u00e5tte 2011 bli et godt, nytt \u00e5r for oss alle!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Som vanlig har \u00e5ret g\u00e5tt alt for fort. Men n\u00e5r jeg blar bakover i bloggen og gjennom \u00e5rets bilder ser jeg at det har v\u00e6rt innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har v\u00e6rt lite oppsiktsvekkende. Stikkord for \u00e5ret er familien min. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har v\u00e6rt et godt \u00e5r, uten de voldsomme … Continue reading “\u00c5rskavalkaden 2010”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[9,11,43,39,10,14],"tags":[101,25,53,42,77,159,46,7,12,28,17,13,21,22,59],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5681"}],"collection":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5681"}],"version-history":[{"count":52,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5681\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15977,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5681\/revisions\/15977"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5681"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5681"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5681"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}