Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.

Leave a Reply

Your email address will not be published.