Så gjør vi så

…når vi syr anorakk. Jeg har ikke akkurat jobbet meg ihjel med dette prosjektet, men jeg får ånden over meg innimellom. Denne gangen syr jeg to på én gang, jeg tror begge skal bli gaver. Så får jeg heller investere i stoff og tilbehør en gang til for meg selv.

Den eldste anorakken sprettet jeg opp i sine enkeltdeler og brukte som mal for å klippe til de nye. Den forrige jeg sydde ble litt større en originalen, så denne gangen har jeg vært litt mer knipen i målene. Det er godt med romslige plagg, men det får da være måte på også.

Å sette sammen delene igjen er litt av et puslespill – hva skal syes først og sist, hva skal innenfor og utenpå og hvordan i all verden skal dette og hint løses? Men det går da fremover på et vis. Jeg er ikke noen kløpper med syteknikker og symaskin, men med god tid, litt tålmodighet og forholdsvis riktig verktøy går alt bra. Nå får jeg litt hjelp innimellom, både med pedalen på symaskinen og med montering.

Hjelpsomme Lukas – eller hunden som liker å ligge på noe

I helga fikk jeg sikk-sakket alle delene, sydd ferdig to hetter, to ermer, montert i ermene i én anorakk og frustet litt over symaskinen som har sett bedre tider. Jeg mangler fortsatt de knappene jeg helst vil ha, i tillegg til at jeg gjerne vil finne andre glidelåser og maljer. Det blir en ny detektivrunde på potensielle butikker den kommende uka.

Leave a Reply

Your email address will not be published.