… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Siden det blir hjemmehelg denne helgen får jeg mimre litt om hvordan Lukas og jeg hadde det da vi var alene på hytta. En tur i stappmørk høstkveld med en liten rast på benken bak farfars butikk. Og et sedvanlig ekstremt dårlig selvportrett av oss to. Det var egentlig litt snedig at Lukas ikke ville sette seg på benken, men klatret opp på fanget mitt. Kanskje fordi det plaskregnet, og han tenkte vel at det var nok at en av oss ble våt i rumpa.
God helg!
Det er bare å slå fast med én gang – jeg kan ikke strikke hullmønster. Jeg tør påstå at jeg kan å strikke, og jeg har da produsert en anselig mengde plagg opp gjennom årene. Men jeg er fullstendig talentløs når det kommer til strikkeoppskrifter med hull- og flettemønster. Jeg har kastet meg ut i et forsøk på å strikke et sjal, og det ble et slags produkt til slutt, til eget bruk. Men neste prosjekt blir tradisjonell, flat strikking. Så er det konstatert, liksom.
Et navn blir ofte veldig annerledes når det uttales med ulike dialekter og på ulike språk. Da jeg fikk min førstefødte tenkte jeg litt på dette, for jeg ville ikke ha et navn som hørtes ulikt ut når besteforeldre sa det enn når jeg selv sa det. Sånn sett er Fredrik et veldig enkelt navn og jeg har til gode å høre noen særlige varianter av det. Det samme gjelder Sondre, ikke mange muligheter til annen uttale av det. Da er det litt annerledes med Margrete og Tobias – de blir lett til MARRgrete og TOBBias hos enkelte. Men at Lukas skulle bli et sånt navn trodde jeg egentlig ikke. At noen sier LUUkas og andre LuKKas, liksom. Det burde jo være ganske rett frem, eller…? Mest overrasket er jeg over variasjonene for Olav – nesten imponerende hvor mange steder man kan legge vekt på et så rett frem, enkelt fåstavelsesnavn. Jaja, bare noe jeg tenkte på her midt i natten.
… å komme seg til jobb, når denne meldingen dukker opp på bil-gpsen i morgenkøen
Da internettet var på full fart inn i heimen investerte jeg i en ræser av en pc. Jeg installerte Windows 95 på den. Hvis du noen gang installerte Win95 så husker du kanskje hva som fulgte med på installasjonslasset? Jeg har aldri glemt denne videoen, eller låta – jeg synes fortsatt den er kjempesøt. Dessuten synes jeg Edie Brickell er kjempesøt og behagelig flink. Jeg går av og til rundt og nynner på Good Times, du får dulte borti meg og be meg slutte hvis det blir for ofte 🙂
Jeg har fundert en stund på hvordan jeg skulle få til en sengegavl i hodeenden på senga vår. Ettersom den består av rammemadrasser, så står den liksom bare inntil veggen. Å kjøpe gavl utgikk med høye kneløft, for det er dyrt det – koster jo like mye som hele senga. Løsningen ble hjemmelaget, og jeg er ganske fornøyd så langt. Jeg fikk utrolig god hjelp underveis i arbeidet, som bildene kanskje viser.
Innkjøp:
Jeg falt for dette lyse stoffet, men innser at det kanskje ikke er veldig langlivet ettersom det er litt loddent og antagelig vil være en støvmagnet. Men dette var jo bare første forsøk, og skulle det trengs utskifting kan jeg for eksempel kjøpe skai eller noe annet som er lett å tørke av med en klut. Det er jo enkelt å bare stifte fast nytt stoff på den plata jeg allerede har. Og fordi stoffbredden ofte er større enn høyden på gavlen kan det bli en del stoff til overs – jeg skal sy gode, store puter av restene mine. Jeg kjøpte stoff og vatt på Stoff & Stil, de utmerker seg som en god stoffbutikk synes jeg.
Sannelig kom det mer løv på plena ja! Vi har blåst sammen og stappet hele ti store søppelsekker. Drivhuset er også tømt, litt trist men veldig ryddig og fint til det blir vår igjen. Vi kjørte alt hageavfallet til mottaket for slikt, og skulle det nå falle enda mer løv så skal det få ligge til neste år.
Lukas er en skikkelig lurvepels nå, det er vel på tide å pusse ham litt. Det er ganske avslørende spor i barten etter at han har renslikket lokket på isboksen. Og så godt som det var! 🙂
Jeg kan ikke legge skjul på at jeg er frustrert for tiden. Jeg blir absolutt ikke bedre i ryggen. Dagene starter som regel ganske okei etter en natts hvile, men så snart jeg begynner å gjøre noe har jeg tapt – igjen. Verst er det hvis jeg må kjøre bil, tur/retur jobb er nok til å ødelegge den ettermiddagen. Eller en dag som medfører sitting; det går bra i noen minutter, men så er det bare sideleie som hjelper igjen.
NAV er ivrige på sine formaliteter. Nå har jeg fått innkalling til et møte som har som formål å motivere meg til å komme tilbake i arbeid. Skjønner de ikke at jeg vil tilbake i full jobb? Skjønner de ikke at det ikke er min eller arbeidsgivers feil at det ikke går? Skjønner de ikke at det eneste som nå kan hjelpe meg er den fordømte operasjonen som jeg venter og venter på? NAV sendte meg også tilbud om opphold på en rehabiliteringsinstitusjon, med tilbud om blant annet psykolog for å motivere meg til å ønske å jobbe. Falleri, hvor lite de skjønner!
Fritt sykehusvalg høres så fint ut, tenk at vi kan velge behandling der køen er kortest. En kjapp sjekk innom der forteller meg at St. Olavs har den korteste ventetiden for min operasjon. Og hvis de hadde overholdt fristene der så skulle jeg få denne operasjonen i november. Jeg har snakket med ventelistekontoret, som kunne bekrefte at min dato er i november. Men samtidig presiserte damen der at de var veldig forsinket og at jeg neppe kunne regne med operasjon på denne siden av nyttår. Hva er venteliste og garanti verdt da? Og så oppdaget jeg det som står med liten skrift på frittsykehusvalg.no – godt skjult bak en i-knapp. Den “korte” ventetiden gjelder bare operasjon ved nevrokirurgisk avdeling. Ortopedisk avdeling har en helt annen garantert ventetid. Gjett hvilken avdeling jeg har fått henvisning og plass på ventelisten til?
Jeg vet ikke hva jeg skal tro på lenger. Hvis NAV har lyst å foreta seg noe, så foreslår jeg at de kontakter sykehuset og får dem til å overholde fristen for operasjon. Og at de slutter å mase om å motivere meg – jeg er da for søttan ikke borte fra jobben fordi jeg vil det!
Det er faktisk det da, peis på kjøkkenet og lys i smijernstaken som henger fra taket. Det kan bare være mørkt om morgenen, eller om ettermiddagen. Her kan jeg godt kose meg med en kaffekopp og noe å bite i gjennom både høst og vinter.
