Blåklokkevikua

Vi må være i a nå! Jeg tror aldri jeg har sett så mye blåklokker på én gang. Fine. De ringer ikke akkurat, men de risler. Koselig det også.

Vakre blålokker, sensommerbelønning i blomsterenga

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,
Blåklokkevikua – je er heme nå,
Blåklokkevikua – den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små
Blåklokkevikua – midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua – som je lengte mot deg.

Natta bære skumre,
dagen var blå,
og vegen var lett å gå.

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.
Blåklokkevikua – Ja, den ler og syng
Blåklokkevikua – milla steinrøys og strå,
sit je i a nå,
je er i a nå.

Alf Prøysen

One thought on “Blåklokkevikua”

Leave a Reply

Your email address will not be published.