Author: Grete

Bake, bake søte…

En gang i blant får jeg et fauk for matlaging og baking. Ikke så alt for ofte, kanskje. Men formiddagen i dag ble brukt til bollebaking med en liten vri, inspirert av Johanne. Muffinsformer var ikke å oppdrive på det provinsielle supermarkedet (joda, det er butikker så det holder i Namsos), så jeg rullet og delte bollene på vanlig kanelsnurremåte. De ble kjempegode!

Etter julefeiringen her på hytta hadde jeg masse lakserester i fryseren. Så middagen i dag ble fiskesuppe på restevis. Nå jukset jeg litt med basisen og brukte frossen suppeblokk. Men med friske gulrøtter og purre og en real mengde laks, så ble det snadder likevel! Med loff og smør attåt var dette virkelig mat for mons!

En dag i vinterferien

Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.

Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.

Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?

Villdyrene våknet litt

I går var vi på besøk hos Lukas sin søster som har fått sitt hjem her i Namsos. Hun heter Kaisa og er en skjønn, sort liten dame. Det var merkbar forskjell i størrelsen på de to etter bare to og en halv uke siden vi så henne sist før hun flyttet. Det var faktisk også merkbar forskjell i gemytt; i alle fall på den korte stunden vi var der. Kaisa var mildt sagt vilter, og på ingen måte noen kose på fanget-hund! De to søsknene hadde trolig ikke noe særlig minne om hverandre som søsken. Men som gutt og jente i beste lekealder fant de tonen rimelig fort. Det gikk nokså vilt for seg noen øyeblikk, og antagelig var det en maktkamp vi var vitne til.

Det er ikke vanskelig å se fra bilder som dette at det er ville dyr med instinkter vi har med å gjøre. Nå er vi utrolig taknemlige for at Lukas er både kosete og – innimellom – rolig. Og Kaisa viser vel bare at hun er en bestemt ung dame som markerer hva som er hennes domene. Jeg regner med vi treffes igjen, avstanden er ikke så stor når vi først har kommet oss til verdens beste sted!

Treg? Hvem, jeg…?

I dag har jeg bakt pepperkaker. Det var vel egentlig på tide, hvis man regner det som tradisjon med pepperkakebakst sånn tidlig på vinteren en gang. Joda, normalt gjør vi også det omtrent i adventstiden. Det var også planen opprinnelig. Men så ble det så mye styr med strømmen vi ikke fikk på hytta før jul og da den omsider var på plass, så var vi plutselig midt i julefeiringen og ikke helt i bakemodus. Dermed endte det med at jeg puttet den ferdige pepperkakedeigen i fryseren.

Nå har vi ferie på nytt, og strømmen er så stabil som bare det. Og med god tid er det ikke så dumt å bake litt. Det ble ikke stjerner og hjerter og engler og nisser, men IKEAs ekorn, elg, rev, bjørn og de kanskje ekstra utradisjonelle snegle og pinnsvin! Ekorn passer ekstra godt på hytta, det er jo jevnlig underholdning å se de tallrike små sjarmtrollene utenfor vinduene her.

Jeg er vel ikke normalt så treg med julegreier. Og jeg synes sant å si det var ganske okei med en off-season-bakst i vinterkulda.

Jeg lurer også på hvor det har blitt av pingvin-pepperkakeformen min. Jeg vet jeg har den ett eller annet sted…

Storfint besøk

I dag fikk vi besøk på hytta. Gutta satte stor pris på at Peder kom, jeg satte umåtelig stor pris på at Trine kom og Lukas fikk møte den fornemme miss Soffi for første gang. Han hadde et par travle timer med å sjekke ut, sjekke opp og etter hvert jekke seg litt ned for den noe mer rutinerte og avbalanserte damen.

Tiden med Trine går alltid så fort. Jeg tror 30-35 år uten kontakt har gjort at vi neppe går tom for samtaleemner de neste 35 årene. Jeg kommer alltid på så mye mer jeg skulle spurt om eller pratet om når hun har dratt igjen. Men nå skal vi jo være her noen dager, så sjansen byr seg nok igjen. Takk for besøket alle tre!

Soffi er utrolig snill og rolig, og var nesten i meste laget tålmodig med vår lille spirrevipp, men moro var det jammen.

Her er et utvalg bilder fra det første møtet:

Mytji vær og mytji vind

Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.

Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.

Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Opp- og nedtur

Endelig – ENDELIG – helg og vinterferie! Det var bare som en drøm å trampe inn døra på hytta i kveld igjen. For første gang hadde vi med oss Lukas på den lange bilturen. Og tro det eller ei – vi hørte ikke en lyd fra ham i det hele tatt underveis. SÅ flink! Inkludert en real handletur med innkjøp av mat for hele helga (i første omgang) og vintersko til gutta (!) brukte vi tre timer og et kvarter hjemmefra til hyttetrappa, og det kaller jeg godkjent.

MEN; ikkeno vann… Vi regnet med det var frosset i til-røret og satte på tining på varmekabelen. Da fikk søster vann i sin hytte. Men ikke vi. Så ispluggen er i det minste lokalisert til vårt rør fra felles inntak. Ikke at det er noen trøst; vi har en egen varmekabel der som da altså ser ut til å ha sviktet. Og så kaldt som det er nå kan det muligens drøye litt i lengste laget før vannet igjen renner.

Jeg setter min lit til lørdag, dagslys og litt innsats. For vann vil vi jo gjerne ha!

God helg til alle!