Ballglede

I går var det volleyballkveld igjen. Dette var andre omgang for høsten, men litt flere møtte opp nå enn sist. Vi fikk spille nesten vanlig kamp, selv om det ble bare fire på laget mitt. Vi klarte oss ganske bra likevel, i alle fall når vi tar i betraktning den lange spillepausen vi alle har hatt. Feilene vi gjorde viser bare at vi har potensial for forbedringer. Jeg håper mange flere spillere møter opp neste uke, og snart starter serien – det ser jeg frem til. Og det beste av alt, armen var ikke vond mens jeg spilte denne gangen, heller ikke etterpå!

The long green grass of home

I følge folk som har vært i Trondheim i sommer har dette vært en av de våteste på 80 år eller noe sånt. Jeg ser derfor at vi har vært ganske heldige med forflytningen 20 mil nordover i ferien. Vi hadde vel tre dager med regn, og behagelig temperatur mesteparten av dagene selv når det ikke var sol. Før vi reiste hjemmefra kjøpte vi ny plen på rull, og gjett om den hadde vokst mens vi var borte!

Mange tømminger av gressklipperen!

Da vi kom hjem var behovet for å klippe gresset ganske slående. Vinden laget til og med bølger i gresset slik man gjerne ser i store kornåkre. Dyktige som vi er hadde vi selvsagt låst boden bak huset der gressklipperen står før vi reiste på ferie. Nå kunne vi ikke finne nøkkelen. Vi prøvde mange butikker som muligens kunne selge samme type lås og håpet å finne en nøkkel som passet. Men der hadde vi ikke hellet med oss. Og gresset fortsatte å gro.

Heldigvis fant vi nøkkelen til slutt, av alle ting oppå vasken på badet. Gressklippingen kunne starte. På de stakkars 40 kvadratmetrene våre fylte vi hele åtte fulle kurver med gress! En normal klipp av hele hagen fyller  vanligvis to, så det var utvilsomt gode vekstvilkår denne sommeren. Men ingen klager, selvsagt. Nå har vi en tett, grønn og frisk plen!

Skitprat

Jeg har nevnt tidligere at jeg ikke har mye til overs for dumhet. Det har jeg fortsatt ikke. Men kanskje jeg skylder noen en unnskyldning for dette; jeg tror på ingen måte at noen av dere mangler intelligens eller evnen til å tilegne dere lærdom eller lære av erfaringer. Kanskje jeg skulle spesifisert litt bedre; dumheten ligger i handlingene. Kanskje dette kvalifiserer mer til en annen definisjon, ettersom dumhet avhenger av manglende evne eller uvilje til å vurdere relevant informasjon. Noe jeg egentlig ikke tror er tilfelle.

Vel, de jeg har kalt dumme (ikke høyt, er du gal?) er ikke dumme i virkeligheten. Jeg tror bare de ikke bryr seg. I alle fall ikke om den effekten deres avgjørelser, snakk, meninger eller handlinger har på meg. Det som plopper ut mer eller mindre regelmessig kan kanskje karakteriseres som skitprat, eller bullshit på nynorsk. Jeg leste nettopp en bok av Mr. Frankfurt (On bullshit). Han sier at bullshiteren rett og slett er uinteressert i sannheten. (selv om jeg ikke helt kan forstå hvordan noen kan tro at slikt ikke påvirker andre, offeret om du vil – kanskje sannheten ikke er like spennende? Bullshitere har som mål å imponere og overtale de som måtte gidde å høre på (ikke at jeg forstår at noen orker å høre på slarv og sladder). Løgnere må nødvendigvis kjenne sannheten for å skjule den, mens bullshiteren ene og alene er ute for å fremme sine egne interesser (som jeg oftest ikke er i stand til å identifisere) og har ikke noe behov for (å kjenne) sannheten. Jeg syns Mr. Frankfurt har noen gode poenger.

På samme måte som med dumhet syns jeg løgn er en vederstyggelighet. Og jeg avskyr sladder. Mest av alt misliker jeg bullshit og skitprat

Refleksjoner

roseNoen ganger lurer jeg på hva livet har i bakhånd for meg. Jeg ser alle slags ting rundt meg som gjør meg uendelig takknemlig for det jeg har. Mamma er fortsatt under behandling for kreft, og vil fortsette med det enda et år. Men hun begynner så smått å få hår, cellegiftbehandlingen er erstattet med stråling og herceptin. Jeg er så glad for at hun føler seg bedre og blir kvitt giftstoffer i kroppen dag for dag. Denne helgen skal vi til Vikan sammen, det gleder jeg meg til.

Men mye skjer nært oss. rundt oss eller litt lenger unna. Jeg oppdaget nylig at en barndomsvenn akkurat har mistet sønnen sin, på samme alder som min eldste. Jeg fant ut at noen jeg kjenner fikk den aller første kontakten med sin biologiske far bare for noen dager siden. Jeg antar det var ganske overveldende – ikke minst å få vite om søsken som tidligere var ukjente. Det er jordskjelv i Japan, en kjær kollega er der på ferie akkurat nå. Et svært jordras tok flere hus tidligere i år, en slektning mistet hjemmet sitt. Han kan trolig aldri flytte tilbake. Min datter startet nettopp på utdanning gjennom militæret – hvordan vil det gå med henne? Kriger raser, ulykker skjer over alt. Jeg har en tendens til å bekymre meg når venner og kjente skal reise langt med bil eller fly. Det går jo bra de fleste gangene, men hva om det ikke gjør det?

Så kommer jeg hjem til min familie, mitt liv, mine omgivelser og finner ut at jeg har alt jeg trenger. Og enda litt til. Skal jeg ha dårlig samvittighet for det? Det vil neppe hjelpe folk i sorg eller nød om jeg også hadde livet fylt med elendighet og krise. Men er det noe jeg kan gjøre? Med tragedier eller naturens raseri? Med skjødesløshet eller dumhet? Kan jeg tillate meg selv å være lykkelig og fornøyd? Jeg gjør jo faktisk det.

Nyladde batterier

To dager på jobb har gått. Ikke som en røyk, men de har gått. Den første dagen ble ganske spesiell. Jeg hadde et slags bilde i hodet mitt av hvordan det ville bli å komme tilbake på jobb etter seks uker ferie. Jeg trodde jeg skulle få tid til å lese epost, sortere oppgaver, planlegge resten av året (og de få systemdriftstimene jeg har igjen) og bare vandre litt rundt i kontorlandskapene og si hei til kollegaer, ta en ekstra kaffepause, en is – kort sagt; bare akklimatisere meg tilbake til hverdagen igjen.

Yeah, right.  Det var på ingen måte det rette bildet.

Det er selvsagt flott å ha en virkelig jobb. Jeg var bare ikke forberedt på mengden virkelig på den første dagen. Det viste seg å bli ganske morsomt likevel, og faktisk mye bedre enn om bildet hadde blitt virkelighet. Og selv om jeg ikke har fått planlagt så mye har jeg mer enn nok å gjøre en stund.

Det hjelper å ha hatt en skikkelig lang ferie. Batteriene er ladet. Men det som virkelig gjorde disse to dagene supergode var de få, spesielle kollegaene som la merke til at jeg var tilbake. Det gjør alt verdt strevet når noen sier de er glad for å se meg. Det er det som gjør jobben virkelig og som gjør at jeg ønsker å fortsette med det jeg gjør. Nå føles det ikke like ille at sommeren er over, jeg har gjenoppdaget arbeidsgleden min.

PS: Vi greide til å med å samle fem stykker til volleyballtrening i går kveld. Kjempemorsomt, men drepen for armen. I morgen skal jeg til legen.

Sommeroppsummering

me-summerDet er tid for å oppsummere sommeren og se hvordan det gikk med ønskelistene mine. Jeg tror det var fornuftige ønskelister, ikke for kravstore ønsker og mulig å oppfylle. Det er sikkert ikke mange som har sett dem, og det ville vel neppe gjøre noen forskjell heller – ikke mye av dette er mulig å oppfylle for andre. Her kommer i alle fall min kortversjon av sommerferien som kommentarer til ønskelisten fra juni:

Jeg vil ikke ha:

  • mygg
    Det har faktisk ikke vært så mye mygg. Tro meg, jeg merker det når de er der!
  • klegg
    De har vært aktive! Og jeg oppdaget at det å klaske til dem sånn som man gjør med fluer ikke er tilstrekkelig; de svimer bare av i noen sekunder og flyr videre etterpå. De er ganske slappe og lette å få tak i, så gi dem en skikkelig smekk og knus dem på bakken etterpå!
  • unger som slåss
    Vel, totalt fravær av krangling var vel i meste laget å håpe på. Men tvillingene har hatt mange dager med ny kompis på besøk, og det var rene kuren mot skriking og slåssing. Håper å se mer av det.
  • vondt i armen
    Som jeg skrev tidligere; sprøytene jeg fikk hos legen hjalp en stund. Og jeg er ganske sikker på hva som gjør armen vond. Når får jeg satse på langtidseffekt etter neste ukes besøk hos doktoren.
  • søvnløse netter, også kjent som tidlige morgener
    De enste grunnene til søvnløse netter har vært varmen. Det kan jeg leve med. De tidlige morgenene var valgfrie og fordi det var morsomt å jobbe på hytta.
  • lange bilturer
    Nesten ingen. Vi dro til Namsskogan, men da kjørte ikke jeg. Jeg tror til og med jeg duppet av en liten stund.

Jeg vil ha:

  • avslapping
    Å ja, innimellom. Men avslapping handler også mye om å gjøre noe annet. Og det føltes avslappende.
  • sol og en fin brunfarge
    Vi har hatt mengder av solskinn. Men vi jobbet veldig mye innendørs, så brunfargen er det så som så med. Armene mine er brune.
  • varm sjø
    De som svømte i sjøen – for det meste ungene – sa det var kaldr, selv om været gjorde det nødvendig å avkjøle seg. Jeg hadde ikke tilstrekkelig lyst, men jeg dyppet beina noen ganger.
  • glade mennesker
    Å ja, det så ut som folk var glade. Jeg tror Vikan har den effekten. Vi har hatt mye besøk, noen i flere dager, andre bare noen timer. Og vi var glade mesteparten av tiden.
  • fremdrift på Solfang
    Det er det beste av alt, vi har gjort mye mer enn forventet i sommer. Og vi har fortsatt mange helger til å fortsette. Kanskje drømmen om å feire jul der virkelig er innen rekkevidde?

Vikanfestivalen

Ethvert sted med respekt for seg selv bør ha en egen festival. Og som den perlen Vikan er kunne vi ikke la muligheten gå fra oss her heller. Under fullmånen og på sommerens fineste dager inviterte vi til den første årlige og tradisjonelle Vikanfestivalen. Oppskriften var enkel; de som hadde anledning og lyst kunne komme. Vi greide faktisk å samle hele ni personer med stort og smått.

Det ble et festlig rekeselskap på Utsikten som start på kvelden. Ungene løp ut og inn med vannpistoler og hadde vannkrig. Etter hvert trakk vi ned i fjæra der de fikk bade på ordentlig. Og vi fikk tent et skikkelig bål der det gikk med både kvister og greiner fra skogrydding og annet rask, blant annet et gammelt gulvbelegg som hadde sett bedre dager.

Tobias og Sondre ved bålet under fullmånen

Vær og temperatur var aldeles upåklagelig og vi satt i strandkanten til langt over midnatt, da det var tid for å skyfle ungene i seng. Resten ble sittende ut i de små timer, veldig trivelig selskap. Og alle var enige om at dette skal gjentas årlig. Neste år regner vi med en god del flere deltakere, kanskje også musikk og bryggedans?

Enarmet banditt

tennisalbueJeg tror jeg vet hvorfor armen min er så vond nå.  Etter kortisonsprøytene forsvant smertene helt. Men jeg greide selvsagt å provosere dem tilbake. Nå har det gått en måned siden siste sprøyte, en måned jeg har brukt på bygging, vedhogst og til å bære tunge ting.  Jeg må innrømme at det er ille nå. Likevel må jeg vel fortsette med noe av dette enda noen dager. Etter ferien skal jeg dra innom doktoren igjen, få en ny sprøyte og begynne å være snill med armen min. Jeg lover.

Blowin’ in the wind

I morges blåste det ganske kraftig her. Vi fant ut at båten burde flyttes fra flytebrygga, ettersom den slo ganske hardt mot kantene i de krappe bølgene. I stedet for å prøve å fortøye ute på bøya bestemte vi oss for å kjøre båten rundt odden til kårstubukta som lå i ly for vinden. Olav startet motoren og tøffet fremover – og så døde motoren. Denne motoren har trekksnor, og den er ganske strevsom å trekke igjen og igjen – særlig når du virkelig trenger at den starter.

Båten drev hurtig i den sterke vinden, og heldigvis startet motoren igjen. Og så stoppet den. Olav stresset mer med å få i gang motoren, men innså snart at turen rundt odden var utelukket, og nå siktet han mot bøyen likevel og fortøyde der så snart han fikk tak i den. Og der var han uten mulighet til å komme seg i land. Jeg følte virkelig ikke for å ro ut med den lille robåten, jeg tror faktisk ikke jeg ville vært i stand til å nå frem mot bølgene og vinden.

Vindfullt for Rappen

Søster kom ut for å hjelpe oss. Vi festet et langt tau i robåten, og Olav gjorde det samme i sin ende. På denne måten greide vi å få de to båtene inntil hverandre, fortsatt festet til land. Etter litt strev kunne jeg trekke robåten inn til brygga. Og vår lille motorbåt var trygt festet i bøyen.

Det er kanskje ikke lett å se av bildet hvor mye vind det var, men du får vel et inntrykk. Vinden roet seg i løpet av dagen, men nå vet vi i alle fall at vi har en trygg fortøyning av båten i dårlig vær. Det var ellers sol mesteparten av dagen, ungene badet til og med i sjøen. Vinden var sikkert bare bonus.