Våren som forsvant

Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!

Juhu – nysnø!

Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!

Gardinførstehjelp

Jeg besøkte Mariann i dag og fikk gardinførstehjelp, det tror jeg var lurt når vi snart får fotograf på besøk – jeg har jo ikke akkurat tenkt å kjøpe nye gardiner her før vi flytter. Første rom klart for inspeksjon og fotograf er badet i første etasje. Det var sårt tiltrengt med et skippertak der av så mange grunner. Og den søte liftgardinen ble et stort pluss etter at rommet var bortimot tømt. Nå blir det jo ikke noe av den planlagte oppussingen av badet heller, men et kjekt og romslig bad er det.

Badet klart for inspeksjon

Jeg skal vise frem mer av Marianns nødrasjoner senere, når stue og soverom har fått sitt. Vi er kommet godt i gang med pakke-rydde-vaske, faktisk. Det føles godt.

Mamma, du har bestilt rævva internett!

Så sier reklamen. Og så sa guttene her i huset også. Fiber i heimen har liksom ikke vært det helt super-store. Ikke så aller verst med kabel plugget rett i boksen, men aldeles jojo på trådløsnettet. Vi har tidvis skyldt på hverandre og antatt at “noen” spiller eller laster ned noe eller lager flaskehalser. Men da ingen kom på nett, nedlastingen ble målt til 20 Kbit/s (det er SAKTE), ja da tok vi affære og ringte leverandøren. Som også gjerne ville skylde på “noen” som spiller eller laster ned noe og lager flaskehalser… Men da måling på kabel faktisk viste hele 50 Mbit/s måtte til og med leverandøren innrømme at noe var fishy. Så han byttet ut hele trådløsmodulen i den artige veggboksen vår. Og vips! Trådløsettet var bortimot det vi betaler for – nemlig 10/10. Med ørlite bonusfart på toppen. Synd at den 50 Mbit/s var høyst forbigående, men sannelig greit å få levering for pengene (før vi skal flytte)!

Dette så litt bedre ut enn før!

Vis frem-dagen

Vårt første besøk av eiendomsmegler. Det kjentes litt skummelt. Vise frem hele huset – alt, liksom. Det er kanskje en stund til vi skal selge huset, men det er greit å få en gjennomgang og en anelse om hva vi trenger å gjøre først. Jeg hadde noen punkter på min liste, det spennende nå var å høre hva en proff anbefaler. Og jeg ble i grunnen gledelig overrasket, ikke så mye vi trenger å tenke på.

En malingsskvett her og der på kjøkkenet kanskje?

Helgen ble brukt til å få unna masse skrot. En tilhenger full. Og du store min hvor godt det føles, det ble liksom lettere å trekke pusten innendørs. Nå blir det familieråd – når skal vi begynne salgsprosessen…?

Nattur’n

Det blåser (igjen!) noe aldeles fryktelig. Og igjen synes til og med Lukas det er husji’ å gå tur. Han er like sprudlende glad og optimistisk hver gang vi skal ut, men å få en liten storm midt i fleisen liker ikke verken jeg eller han. Derfor tok vi kveldsturen (natturen) gjennom skogen i håp om litt ly. Det hjelper med masse trær, selv om det er nesten faretruende mye bevegelse i dem. Tobias ble også med på skogstur, og litt lek med pinne måtte til.

Ta pinnen, ta pinnen – nei forresten du får den ikke...!

Ingen store trær blåste over ende og turen ble til en tur/retur, for ingen av oss orket motvinden med piskende snøføyk på runden. Nå fyrer vi i peisen og tenner lys i alle lysestaker i stedet.

Morsdagstur

Gutta har vært på ski, jeg har vært ute med Lukas, enda mer rask er ryddet unna og kastet – jeg har til og med pusset vinduer!

Knallsol på dagens tur, Lukas liker at det går an å krafse seg gjennom snølaget

Og så kom selveste morsdagsgaven – en tur til Plantasjen. Jeg har shoppet planter og blomster, så nå er det så friskt og fint inne, atte. Utrolig hva litt farger og grønt gjør for følelsen av vår. Samme hvor mye jeg prøver å overbevise meg selv om at vinter er greit, så lengter jeg til tiden da alt spirer og gror. Nå kan jeg se litt av det i min egen stue i alle fall.

En fargeklatt på kjøkkenet

Lukas satte dessuten pris på oppryddingsaksjonen min – plutselig dukket det opp en ny utkikksplass ved vinduet;

Så fint at det ble ledig plass på bordet ved vinduet!

God morsdag til alle morer!

Painnkak’

En herlig vinterdag med knallsol og bortimot vindstille. Og ikke så alt for kaldt – bare rundt -6° midt på dagen. Vi burde selvsagt brukt dagen til å være ute i skog og mark. I stedet har vi brukt den til å rydde og vaske og kaste masse rask.

Det ble også noen turer med Lukas, men fordi han er litt småpjusk har vi ikke tatt noen langtur. Og så fikk vi litt ekstra tid til en ekstra superlunsj – pannekaker med steikaflesk, sukker og blåbærsyltetøy. Nam-nam!

Olav har kokkelert pannekaker til lørdagslunsj

Lukas og Ludde

En av tingene jeg klarte å glemme på forrige Ikea-tur var en gave til Lukas. Derfor måtte jeg selvfølgelig dit igjen så snart jeg kunne. Jeg klinte til og kjøpte et Ludde-skinn til ham (tro det eller ei, det var det aller siste de hadde!). Sånne har alle ungene fått av meg, så det er vel bare rett og rimelig at minsten også får ett? Og for en glede… eller…?

Hva er dette da? Noe jeg kan slåss med kanskje? Artig!
Joda mamma, fint skinn det der. Finfint!

Er det greit om jeg ligger her litt, eller? Fin pose, mamma!

Nå har det faktisk gått seg litt til, altså. Posen dro Lukas med seg opp på skinnet, deretter kunne han ligge oppå begge deler. Etter at jeg fjernet posen så omsider Ludde ut til å ha blitt godkjent.

Forsinket middag

Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!

Lukas nyter en porsjon nykokt laks

For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.

Det gamle serviset oppå de noe nyere dekketallerknene

Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂