Hjemmelaget ferdigpizza

Pizza er populær mat hjemme hos oss. Men jeg kan ikke fordra noen av de ferdig[frossen]variantene som er å få kjøpt. I gamle dager brukte jeg å lage pizza fra bunnen av (haha!) og jeg har til og med i perioder bakt store mengder ferdige bunner som var enkle å ta frem og fylle med det man måtte ha lyst på. Kjapt og enkelt, og veldig greit at alle kan lage sin egen favorittpizza på den måten.

Nå (i moderne tid) har noen skjønt at jeg ikke er så glad i å lage deig og bake bunner, og jeg setter umåtelig stor pris på de ferdigkjevlede deigene som er å få kjøpt i ymse varianter. Det smaker ikke helt like godt som hjemmebakt, men den tiden det tar veier mer enn godt nok opp for akkurat det. Pizza kan bli hverdagsmiddag og den tar ikke lenger tid å lage enn en guffen frossenpizza. Genialt.

Kjapp middag i dag

Min lille kjøkkenskriver

Jeg har min egen kjøkkenskriver. Bruker folk egentlig det ordet lenger – vet unge folk i det hele tatt om det? Sondre er veldig interessert i å lage mat, førstemann til å møte opp når noe skal tilberedes og til å tilby seg å lage mat. Dagens ble spaghetti tagliatelle med kjøttsaus. Enkelt og greit og godt.

Sondre sjekker tagliatelle'n
kjøkkenskriver ( spøkef.) ektemann, barn som gjerne oppholder seg og hjelper til på kjøkkenet. Etym.: eg. ‘person som fører husholdningsregnskapet’
Norsk ordbok

Når jeg ser på bildet av kjøkkenet så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte; julegryteklutene henger der som den naturligste ting i verden og komfyren har virkelig sett bedre dager!

Og hvis noen andre (som jeg) husker Lille Grethe og Den lille kjøkkenskriver – her er den (fra 4:56). Jeg fikk sangen på hjernen etter Sondres kokkelering, så jeg må bare prøve å få den ut igjen. Jeg sang den faktisk selv som åtteåring under en eller annen tilstelning (sikkert på skolen) og var en slags liten Grete jeg også. Teksten sitter fortsatt som et skudd, gitt.

Musikerne in action

Både Sondre og Tobias øver jevnt og trutt på henholdsvis gitar og bass, men det er mer sjelden at de øver sammen. Det er derfor litt morsomt å fange dem i de øyeblikkene de faktisk gjør det. (Og nå er det på tide at jeg lærer meg å lage (og laste opp) videoer til denne bloggen – fjoritser gjør jo det, så det burde jeg fikse…)

Tobias på bass, Sondre på (lånt) gitar

Tid for en stuss

Hekken vår har vokst kjempehøy. Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en hekk lenger en gang, det lignet etter hvert mer på en slags jungel. Det begynte med noen nusselige små furubusker.

Små busker før vi fikk gjerde og før huset ble malt

Mest av alt gledet jeg meg til buskene skulle vokse seg litt tettere så jeg slapp å luke så innmari mye ugress mellom dem.

I 2004 synes jeg hekken var passe høy og tett

Men så begynte moroa. Vi må ha utrolig grønne fingre, for snart var det ikke det minste utsyn (eller innsyn) fra (eller til) hagen vår.

Hekken vokste kjempehøy...

Dermed ble det nå brutal nedskjæring. Det kommer nok ikke til å se så veldig pent ut den første tiden. Jeg håper det grønnes litt i nedre del av buskaset, og skulle det ikke gjøre det, så får jeg finne på noe annet lurt. Plante noe helt nytt, eller fjerne buskene helt.

Olav herjer vilt med den store saksa

Jeg fikk i grunnen oppfylt ønsket om mindre ugress. Men de senere årene har våronna der resultert i reneste skattejakten, for “alt” havner i buskaset – søppel, leker, baller – det eneste vi ikke har funnet der er gjenglemte barn, og det er jo forsåvidt like greit. I vår plukket jeg ut sju fotballer. Tror du ikke det var kommet enda to-tre slike inni der i løpet av sommeren?

Lisjpia hjemme og fårikål på bordet

Margrete er kommet hjem til mamma igjen. Nå er det vel bare midlertidig, men likevel. Det viste seg å være vanskeligere å få jobb i Kongsvinger enn hun hadde regnet med, så nå skal lykken prøves her hjemme i stedet. Vi krysser fingre og håper hun kan få noe å holde på med (og tjene noen kroner) – i alle fall en periode.

Margrete venter på middagen

I dag har vi hatt hjemmelørdag, rydding av kott og garderobe og sånt. Det ble noen sko til overs (omtrent i størrelse 34-35) som guttene har vokst fra, jeg håper noen vil ha dem så jeg slipper å kaste (et par sandaler, et par fotballsko, to par tur/fjellsko)

Og så putrer fårikålen på kjøkkenet, snart er det middag – namnamNAM!

Fårikål – endelig!

Vi er blitt sentrum

Det nye kjøpesenteret på Sveberg åpner og vips er vi blitt sentrale strøk. Jeg er spent på om vi blir stående i kø for å komme oss hjem etter arbeidstid heretter. Hvis besøk og omsetning på senteret skal bli som forespeilet, så må det jo vises på trafikken. Nå som alle butikkeiere driver med innredning og forberedelser til den store åpningsdagen er det allerede merkbart. Jeg håper inderlig det blir noen til å holde kustus på tulleparkering  i det minste.

Ikke direkte enkelt å komme seg til og fra heimen her

Men ellers ønsker jeg butikkene velkommen – veldig kjekt å ha “alt” i gangavstand hjemmefra da gitt! Nå skal vi på stor spesielt inviterte-fest, det blir vel stas.

Her skal alt være ryddet og klart til innrykk nå

Ubuden gjest

På denne årstiden får vi alltid en uvelkommen gjest utenfor stuevinduet. Det er mulig den synes ekstra godt når det begynner å bli småmørkt om kvelden og lysene er tent inne. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt begeistret for gjesten – jeg håper ikke han har tenkt seg inn!

Rusk i bildet?
Usj, så ekkel...
Blitz og farger gjør den ikke særlig søtere...

Jeg synes den stirrer på meg. Nå vi få opp de nye gardinene!

Naboprat

– Ska du gjill?

– Nei, ikke i dag

– Haj gjill’n væjt hæj hvæj dag?

– Ja, hver dag i sommer i hvert fall

– Haj du å væjt hæj hvæj dag?

– Ja, nesten hver dag

Vi har fått ny nabo, en kjekk ung mann på cirka seks år. Da Olav pakket sammen grillen for sesongen kom de i prat. Sånne små hverdagssamtaler skulle man lagret flere av, gitt.

Aldri så galt.. (eller – jo!)

Hagen hjemme er overgrodd, nesten beyond rescue vil jeg si. I alle fall blir den ikke noe tess i år. Da er det jeg tenker “aldri så galt at det ikke er godt for noe” når jeg ser at det faktisk bugner av bringebær i …kremt… blomsterbedet.

Søte, modne bringebær!
Nam-nam! Bringebær er skikkelig godsaker

Men her må noko gjerast! Det skal bli med noen avleggere til hytta, i alle fall av kaprifol og islandslav. Men derfra aner jeg strengt tatt ikke. Først må det graves, vi må bokstavelig talt komme til bunns i sakene. Og til det trengs hender – sterke hender. Så da skjønner vel de fleste omtrent hvor snart det kommer til å skje?

Kaprifol som lever sitt eget liv. Lukter himmelsk, ser ikke like bra ut
En gammel potterose har blitt til en busk, bringebær kommer bak rhododendronen

Jeg skulle ønske jeg kunne vinne et sånt TV-show der de pusser opp hagen, og i samme slengen kunne jeg veldig gjerne fått et nytt bad og kjøkken. Tusen takk, det holder akkurat.

Hjemmearbeid

Den siste dagen i ferien brukte vi til å male huset. I dag har det vært nydelig varmt vær, så det passet fint å pusle ute. Huset har ropt etter maling lenge. Olav malte sørveggen i fjor, men så stoppet det liksom opp. I dag har resten av veggene fått et strøk og alle karmene på vinduene og dørene i første etasje er malt. Sånt pirkearbeid får jeg gjøre, mens Olav tar seg av klatring i stige.

Olav tar seg av klatringen
Det er mye fikkel med hvitt-rødt-svart rundt vinduene

Jeg fikk også beiset trappa – jeg skal aldri mer bruke treolje; beis er både mer varig, enklere å jobbe med, penere å se på og attpåtil lukter det godt! Det vil vel ikke være riktig å si at trappa ble som ny, men den ble liksom ferdig – etablert på en måte.

Trappa før og etter beising – vekk med det grå, farge på!

Det ble ingen tid til hagearbeid, men nå er vi så godt i siget at det blir vel ei økt nå og da i løpet av uka.