Fiber i heimen!

Ett år etter at vi signerte kontrakt ser det ut til at det skjer noe på fiberfronten. Nå er gata full av orange merker, det ligger orange rør i store kveiler på gatehjørnene og i tomtegrensene er det satt ned pinner:

Jeg gleder meg til å få litt mer fart i nettet her! Vi kjøpte en løsning som krevde at vi graver grøft selv fra grensa og inn til huset, så Olav har hatt et par kvelder med hakke og spade. Nå tror jeg det er under kontroll, og vi venter bare på å få det orange røret lagt på plass.

En gjest i hagen

Vi fikk besøk i kveld av en liten vettskremt stakkar. Lukas hadde fryktelig lyst å hilse på, og det var et styr å holde ham unna. Et pinnsvin kan liksom ikke jages – han ruller seg bare sammen til en piggball. Så jeg ville helst vente til han tuslet videre av seg selv. Hadde han kommet litt mer ut av buskaset kunne jeg nok løftet ham og tatt ham med til skogkanten, men han ville helst gjemme seg litt. Og med den bråkete hunden i nærheten kan jeg jo forstå det. Omsider løftet han blikket og stabbet videre til neste hage. Jeg synes de er så søte, disse piggete små…

Dagens reklame

Vi har kjøpt varmepumpe. Jada, vi er sikkert snart de siste i landet uten. Men det skal sies at det gikk rasende fort å bestemme seg når vi først fikk besøk av selgere. Hyggelige var de, og vi ble overbevist, gitt. Jeg husker ikke navnet på varmepumpa en gang. Derfor er det like greit å lage en link til den, tenker jeg. Jeg er igrunnen litt spent på om vi virkelig vil spare så mye strøm som selgeren sa. Vi merker vel ikke så mye før til vinteren, nå er det jo tiden for å skru av alle varmekabler likevel.

Chofu Sereno varmepumpe på vei inn i huset vårt

For en deilig dag

Nå er virkelig småskofølelsen her! Opptil flere plussgrader, ganske så vindstille og sol i lange baner gjorde dette til en höjdare så langt i år. (Nå må jeg innrømme at jeg bruker småsko innimellom om vinteren også, ettersom jeg kjører omtrent fra dør til dør på jobb)  Vi gjorde unna noen småærend i byen, en visitt på haugen og en tur i Solbakken. Og det ble masse løping i hager både her og der. Lukas har vært kjempefin i dag, vi har ikke sett noe halting i det hele tatt!

I hagen her hjemme har Lukas lekt med ballen sin, ligget langflat i sola på gresset, bjeffet litt på et sommerdekk som han ikke ville ha i hagen og han prøvde å spise noen flere blomster. Innimellom fikk han løpe uten bånd, han sjekket krinkelkroker av bod, dokkestue og blomsterbed, krafset og gravde der han kom til, holdt øye med passerende naboer og katter – i det hele tatt en ganske travel dag for en liten pasient som egentlig skulle ta ting helt med ro.

Tigersprang etter den lefsete volleyballen

Jeg er så uendelig mye mindre redd nå. Det ser ut som han har en eller annen skade eller smerte som er på vei bort, og så lenge han ikke faller, snubler eller slår seg så bruker han benet normalt. Måtte det gå like fint i morgen!

I dag blomstret den første blåveisen i hagen også. I år får vi TO, den andre står i knopp. Blåveisen er reddet ut fra hyttetomta før vi bygde, så det er gledelig at den overlevde og kommer tilbake år etter år.

Årets blåveis anno 2010

Don’t try this…

Kakao på termos er kjekt på tur, og på kalde kvelder med hundetrening. Vi hadde med oss både te og kakao på et par av treningskveldene med Lukas. I går fant jeg til to av disse termosene i turkurven vår, de hadde rett og slett blitt glemt etter siste gangs bruk. Det var antagelig greit å vaske termosene da, tenkte jeg. Den ene fikk jeg greit opp, det var ikke så mye i den. Men det luktet skikkelig pyton, så det ble en real skrubbing. Den andre fikk jeg ikke rikket toppen på i det hele tatt. Olav måtte frem med supermannkreftene og jeg skal love at han fikk den opp. Det kom et kjempeSMELL etterfulgt av en real dusj med gammel, sur kakao! Å herregud, som det smalt. Og herregud for en lukt! Det ble skuring av mer enn termoser – kjøkkenet ble i alle fall rent.

Note to self; sjekk turkurven med én gang etter bruk. Og åpne potensielle eksplosjonsfarlige termoser utendørs…

Tatt på fersken

Det må være fryktelig kjekt oppe på loftet. Lukas har løpt opp så snart han har hatt muligheten – noe vi måtte hindre med pappesker og diverse rekvisita i starten. Sist helg kjøpte vi trappegrind, og tenkte “problem solved”. Jadda. En liten stund så. Nå har luringen funnet en bakvei, bokstavelig talt. Det er temmelig trangt, og vi trodde vel egentlig ikke han skulle greie det. Første forsøk gikk da heller ikke så bra – vi hørte sår klynking, for han satt bom fast. Og så flaut som det var å bli ferska på den måten…!

Tatt på fersken...

Vi er glade musikanter

Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂