… om familie, jobb, fritid og livet generelt
For første gang har Ida tatt toget helt alene og kommet på ferietur til bestemor!
Etter den første dagen på jobb med vaffelsteking tok vi turen til frisøren, for Ida hadde lyst å stusse håret sitt litt.
Her er det ingen vei tilbake! Men jeg tror ikke det var noen betenkeligheter. Og bare se så fin hun ble:
Ida Sofie feirer starten på sommeren med ny frisyre og et nytt hull i øret!
Se så flott en ung dame hun har blitt ❤️ Gleder oss til å se deg i ferien!
Ikke skal vi på utstilling og ikke skal vi i avisa. Men det er greit å få igjen gangsynet innimellom. Så i dag ble det en omgang med frisering og stuss av viltvoksende buskas.
Vi har ikke en blå hund altså, selv om det nesten ser sånn ut på bildet.
Skjønnhetsbehandlingen er ikke noen fornøyelse, synes Lukas. Han var hvertfall veldig glad for å komme ut igjen. Men fin ble han da ♥
Lukas fant fort ut hva som var den viktige plassen da han var med på jobb en tur (før timen hos nappedama). Er man på driftsenteret og har vakt, så må man jo innta hovedsetet.
Så langhåret skal vi vel ikke la ham bli før neste tur til frisøren …
Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014.
Ida og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!
Endelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)
Vi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida?
Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂
Lukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. 
Og etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik….
Lørdag fikk Lukas og jeg låne bil og tøffet inn til Namsos by, der en herlig tur med Trine og Skygge ventet. Jeg har vel nevnt det før – selv november har sin sjarm når man bare ser etter… 
Det var en fin liten fire-femkilometers tur i det fine været. Og sørgelig at verdens beste sjelefrende skal bo så langt unna og at disse lysglimtene skal være så sjeldne …! 
Mens vi fulgte sjakk-VM på tv var Ida selvsagt ekstraunderholdning. Pippi-fletter var et av temaene 🙂
Mamma har stilt med fantastiske måltider, dag etter dag. Pappa har fiklet og mekket med knapper til meg. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet (og nok fridager i året) til å bli ferdig med alt man har lyst til å gjøre på hytta.
Nå venter pakking, vasking og hjemreise i morgen tidlig. Vemodig, men det er jo greit å komme hjem med nyladde batterier også! Jeg er uendelig takknemlig for denne ferien, nå kan det nesten bare bli vinter …
Hvis du trodde et øyeblikk at jeg kjeder meg på tidagers alenehyttetur, så må du tro om igjen. Dagene flyr avgårde og fylles med alt og ingenting. Det er selvfølgelig mye strikking, jeg er superivrig etter å få ferdig noen av alle prosjektene mine. Nå har jeg til og med strikket hull i fingeren igjen, så det må veksles litt på pinnetykkelse en stund …
Et av de nesten faste gjøremålene mine på hytta er egen-frisør-timen. Jeg har forlengst gitt opp de profesjonelle frisørene og tar jevnlig sak(s)en i egne hender.
Med noen dager skikkelig ego-tid er det god tid til litt klipp, farge og nesten-spa. Og sånn ser en eks-blondine på husmorferie ut!
Mangler bare sinkbalja for å komplettere opplevelsen. Jeg må skaffe meg en sånn, altså…! Den passer kanskje en anelse bedre for Ida sitt kveldsbad, men herregud så kult det hadde vært å krype oppi en sånn med gulvet fullt av lys rundt. Kanskje fjeset fullt av leire fra Svalbard også…? *fnis*
Ida har dukket opp igjen og nå blir hun her resten av uka. Da får vi god tid til masse bestemoro, tenker jeg. Nå i kveld har vi lekt litt med klosser – se så flink hun er til å stave navnet sitt!
Lukas trives godt på hytta, ingen tvil om det! Selv om han fortsatt er ei pyse i regnvær, så styrer han tilværelsen helt etter eget forgodtbefinnende; det vil si sjefsplass i sofaen både på Solfang og Utsikten.
Det var gjensidig gjensynsglede da vi kom hjem til voffsen! Lukas smilte sitt bredeste glis og løp som en propell mellom alle folkene sine. Ingen tvil om at han satte pris på å se oss igjen 🙂
Jeg rakk en omgang med saks og hårfarge (nye 1500 kroner spart!) før han bestilte tur – og ledet an ganske bestemt mot skogen. Jeg hadde i grunnen ikke noe imot det, det var svalt og godt inne mellom trærne. Rene terapien for solbrent nese i uventet hete i Trøndelag.
Joda, håret ble kort-kort og stripene helt okei. Hunden hadde for en gangs skyld kontrafeien i riktig retning på den obligatoriske oss på tur-selfien. Deilig å være hjemme igjen. Faktisk.
Stakkars Lukas, nå er det hardkjør en stund. Først var det årlig tur til dyrlegen med årets vaksine. Deretter fant jammen folkene ut at han måtte nappes! Det er såvisst ikke en favorittaktivitet. Men han ble nå fin, da!
Som om ikke alt det var nok, så blir det en tur til tannpleier neste uke – ikke bare-bare for en liten hund det. Da blir det narkose og en skikkelig opprensing. Selv om reklamen påstår at det hjelper å gi hunden Dentastix for å begrense tannstein, så stemmer nok ikke det. I alle fall sier dyrlegen(e) vi har besøkt at det eneste som hjelper er daglig tannpuss. Så da skjerper vi rutinene igjen og satser på at Lukas kan smile pent i mange år fortsatt. Hurra for verdens beste lille venn! 
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
… i alle fall ser det en del mørkere ut. Håret mitt, altså. Jeg har vært hos nyfrisøren på nysenteret og fått behandling verdig en dronning. Ikke at jeg tror jeg er noen slags dronning, men behandlingen var veldig flott. Jeg er i grunnen ganske fornøyd med å ha lyttet til frisør(innen)s råd, og stiller nå med mørkere hår enn jeg noen gang har hatt. Og kanskje (når jeg har vennet meg til det) vil det være løsningen for både bestemor- og kommunefarget hår.
