Matpakka – en kjærlighetserklæring

Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg før vi drar på jobb. Jeg ser på denne som en kjærlighetserklæring og setter umåtelig stor pris på den.

Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, så klarer aldri jeg å vente så lenge. Allerede før klokka passerer 8 er den som regel fortært. Sammen med en kopp te gjør dette starten på arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjæresten min ❤️

Shhh, ikke si det til noen …🤫

… men nå tar vi en uke ferie, kjæresten og jeg! Fri fra jobb og stress og klokkeslett.


Om vi skal reise bort? Neida, vi har hvertfall ikke lagt noen planer om det. Vi skal sove når vi vil, spise når vi vil, gå tur med hunden når vi vil. Og kanskje vi skal gjøre litt av det som vi aldri rekker – jeg kan for eksempel sy litt, Olav kanskje snekre litt…? Det skal bli aldeles nydelig å skru av alle tidstyver og puste ut i ni hele dager!

Markatur uten hund


I dag hadde vi utflukt etter arbeidstid med jobben, noen gikk på ski og noen (få) på beina. Målet var middag på Elgsethytta. Og vi kunne ikke bestilt bedre fohold – gnistrende sol, nypreparerte skiløyper og litt passe kaldt etter nysnøfallet i helga.


Gutta boys som valgte apostlenes hester sammen meg – Martin, Svein og Morten. Vi startet i en litt trøblete og utråkka løype, men tok oss greit inn igjen etter litt basking.


De spreke skiløperne tok oss raskt igjen, her er ryggen på Olav, Olav og Håvard. Det er veldig trivelig å samle en gjeng på denne måten til kombinert trim og sosialt samvær, det blir mye data & sånn i hverdagen.

Øyvind og Håvard rakk en kopp kaffe i solveggen før vi kom frem.


Litt leit at ikke Lukas fikk være med på turen, men det hadde sikkert ikke vært så artig for ham å sitte alene ute mens vi spiste middag inne. Jeg får kompensere med litt ekstra turer de neste dagene.

Nydelig husmannskost og trivelig selskap – sånt no’ må vi gjøre mer av!

Symfonifest på en torsdag

Foto fra tso.no

I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.

Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶