… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg før vi drar på jobb. Jeg ser på denne som en kjærlighetserklæring og setter umåtelig stor pris på den.
Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, så klarer aldri jeg å vente så lenge. Allerede før klokka passerer 8 er den som regel fortært. Sammen med en kopp te gjør dette starten på arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjæresten min ❤️
… men nå tar vi en uke ferie, kjæresten og jeg! Fri fra jobb og stress og klokkeslett.
Om vi skal reise bort? Neida, vi har hvertfall ikke lagt noen planer om det. Vi skal sove når vi vil, spise når vi vil, gå tur med hunden når vi vil. Og kanskje vi skal gjøre litt av det som vi aldri rekker – jeg kan for eksempel sy litt, Olav kanskje snekre litt…? Det skal bli aldeles nydelig å skru av alle tidstyver og puste ut i ni hele dager!
I dag hadde vi utflukt etter arbeidstid med jobben, noen gikk på ski og noen (få) på beina. Målet var middag på Elgsethytta. Og vi kunne ikke bestilt bedre fohold – gnistrende sol, nypreparerte skiløyper og litt passe kaldt etter nysnøfallet i helga.
Gutta boys som valgte apostlenes hester sammen meg – Martin, Svein og Morten. Vi startet i en litt trøblete og utråkka løype, men tok oss greit inn igjen etter litt basking.
De spreke skiløperne tok oss raskt igjen, her er ryggen på Olav, Olav og Håvard. Det er veldig trivelig å samle en gjeng på denne måten til kombinert trim og sosialt samvær, det blir mye data & sånn i hverdagen.
Øyvind og Håvard rakk en kopp kaffe i solveggen før vi kom frem.
Litt leit at ikke Lukas fikk være med på turen, men det hadde sikkert ikke vært så artig for ham å sitte alene ute mens vi spiste middag inne. Jeg får kompensere med litt ekstra turer de neste dagene.
Nydelig husmannskost og trivelig selskap – sånt no’ må vi gjøre mer av!
I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.
Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶
Da vi flyttet inn i ny hytte ble den gamle vaskemaskinen med dit. Vi kjøpte ny (fancy, trodde vi) maskin hjemme. Men den nye maskinen har nå takket for seg, og det var på tide med investering i heimen. Dermed kom denne i hus, forhåpentligvis varer den leeenge. Mest spent på om den er snill med ull …
Våre gode venner Maria og Bernhard har nok en gang svippet innom oss på sin ferd gjennom Norge på ferie. Denne gangen fikk vi med oss en middag i Tyholttårnet, god utnyttelse av en ellers kald og grå junikveld.
Takk for besøket, og ikke minst for fantastisk gavedryss – jeg skal vise frem det snart! God tur videre 🚐
Vi har hatt en fantastisk mai i år, sol og varme i lange baner. Men med litt redusert bevegelighet har det ikke blitt så mye hagearbeid ennå. I dag var det plutselig passe anledning til å ta fatt på jordbæråkeren, som både var full av ugress og fryktelig inntørket.
Jeg trodde ikke det var mange planter verdt å redde, men Olav sin iherdige innsats gjorde at vi fylte hele tre sinkbaljer med planter. Nå har de fått ny jord og rikelig med vann, ny plassering for sommeren og håp om avling også dette året 🍓
Skal nok passe godt på dem til det blir ny åker 🙂
I rekken av sjal man faller for kommer nå Soft Sunday, som jeg begynte på midt i uka. Hadde en del hvit finull liggende, så det var bare å kaste seg rundt. Kjapplært mønster og fin innimellomstrikk.
Ferdigmelding kommer 🙂
Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
De siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.
Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
… er nattesøvn!
