… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ettersom den første puta ble tilegnet bilen min, så måtte det en til på pinnene. Denne gangen brukte jeg litt større pinner og strikket med dobbelt garn. Og så fikk jeg brukt opp to nøster med vakkert silke-tweed-garn som ikke var nok til så mye annet. Det sorte er også denne gangen Karisma.
Den siste puta ble naturlig nok litt større enn den første, og så er den lyseblå i stedet for hvit.
Lukas hadde tenkt å prøveligge, men måtte slukkøret konstatere at det ikke var redd opp til ham …
Kjappstrikka og morsom vinterpute ♡ Denne skal få fast plass i bilen min.
Så snart jeg blir kjørbar igjen skal det bli både sjaining av bil og pute til glede og nytte. Jeg har nemlig savnet ei pute å ha i korsryggen når jeg kjører.
Puta er strikket med lager- og restegarn av Karisma. Link til Ravelry. 
Veldig greit å finne noe man ønsker seg og trenger sånn rett før jul! Kjæresten ble med på shopping med spanderbuksene på, og dermed fikk jeg nytt gulvteppe i spisestua – Kelimteppe som jeg lenge har sikla på.
Og midt i julerengjøring av komfyren fant vi ut at det var på tide med modernisering. Vips! hadde vi kjøpt induksjonsovn. Innkjøring ble litt med hjertet i halsen, og for sikkerthets skyld stekte vi to digre ribber på julaften …
Enda et restegarnsprosjekt har tatt meg – oppvaskhåndklær i bomull. Disse blir utrolig myke og gode, og bomullsgarnet skal klare å gjøre dem nyttige i tillegg.
Her blir det trolig noen flere saker i gavekassen, måtte inspirasjonen vare enda en stund!
Sommerstrikken fortsetter med Vivid-ruter. Jeg har så smått begynt på enda ett teppe. Men så fikk jeg ideen for å fornye de to gamle krakkene med fuskpels – de var ikke så fine (lenger) og garnlageret inneholder fortsatt diverse som trenger prosjekter. Tykt Myk og pinner #10, etter en times tid var en svær Vivid-rute ferdig. Jeg tredde en strikk langs kanten, stiftet fast rester av et slitent fleecepledd over stolsetet – og vips var krakken blitt litt nyere.
Ikke akkurat en del av hovedinteriøret, men kjekke skammeler til å legge beina på når man sitter i solveggen.
Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.
I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:
Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!
Endelig kom ny sofa i hus. Det har sjelden vært så artig å rydde og vaske til helga som nå, legge på plass nytt teppe og stable på plass den nye kosekroken vår. Førstemann til å godkjenne den var selvfølgelig Lukas.
Det er stor forskjell på bilder i lampelys og dagslys når man ikke gjør særlig justeringer. Men bare for å ha sagt det; sofaen er GRÅ, ikke beige 😂
Etter måneder med rydding i boder og kasser og sekker og esker begynner vi nå å nærme oss litt mer orden i kaoset. Det er jammen mye rart som dukker frem fra glemselen. For eksempel barndommens nisser som Olav har gjemt og som nå skal pryde vår julepyntede stue:
Jeg må tilstå at jeg ikke ble vilt begeistret da disse klatret opp på skapet. Hadde de vært i min nærhet da jeg var barn tror jeg de ville vært skumle. Men så er det liksom noe med dem likevel – en snodig sjarm. En kjapp spørreundersøkelse blant venner og kollegaer ga til slutt et rungende flertall for retronissenes inntog i heimen. Så da får de bli da … men kommer det småbarn på besøk så vil jeg nok snu dem med ansiktet mot veggen!
Jeg har erklært lappeteppet for ferdig. Det kunne sikkert blitt større, men nå er jeg faktisk relativt lei av å strikke lapper.
Ble ganske okei da, og Lukas elsker det – vi må nok dele 🙂
Det har snart gått seks år siden vi flyttet inn på haugen. De helt store husprosjektene har vi ikke kastet oss ut i, men nå har jeg bestemt oss – det skal bli nytt kjøkken. Plassen er naturlig nok begrenset til dagens kjøkkenrom og det er utfordrende å finne en god løsning med tre dører og ett vindu i et relativt lite rom.
Alle planleggingsverktøyer på nett gir mer eller mindre fristende forslag. Så gjelder det bare å få familien på trua, for vi blir nok boende midt i en skrekkelig mengde rot en stund. Og vi må velge om vi skal gjøre jobben selv eller betale oss ut av strevet …
Jeg har foreløpig bare bestilt en drøss kataloger. Og begynt så smått å drømme om gode, funksjonelle og praktiske kjøkkenskap.