pappa – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Namdalskofte til papsen

Ettersom pappa er ekte namdaling, synes jeg han bør ha en ekte namdalskofte! Denne er strikket i finullgarn fra Rauma, og jeg har lekt med egen versjon av farger. Jeg håper og tror at den kan falle i smak og brukes masse – foran peisen eller ute ved fuglematerne. Den har vært ferdig en stund, men ligget klar til julegave. Håper så inderlig den passer! ♡

Her er litt av historien om 𝕹𝖆𝖒𝖉𝖆𝖑𝖘𝖐𝖔𝖋𝖙𝖆:

I 1952 utlyste Namdalens ullvarefabrikk en konkurranse om å designe og strikke Namdalskofta. Den ble opprinnelig strikket i Namdalsgarn. Det var Asbjørg Røske Sundet som vant denne koftetevlingen. Asbjørg har fortalt at de ulike symbolene skal forestille Namdalens dype skoger (trær), elva Namsen og Klompen. Ullvarefabrikken ble lagt ned på 80-tallet og garnet produseres ikke lenger. Et eksemplar av kofta henger på Ullvaren kafé i Namsos. Denne er ikke strikket av designeren, hun har levert sin kofte til Namdalsmuseet.

Her er bilde av originalmønstret med designeren som modell

Link til Ravelry

Sommerturistene

Det har vært mye hyggelig samvær med familien denne sommeren! Alt av reiseaktivitet har foregått mellom hjemme og hytta. Heldige oss som har denne fine gjengen og de nydelige stedene å treffes!

Tobias tar et velfortjent bad etter skogsarbeid

Ive satte stor pris på både tante og Luna!

Mamma og pappa på (sjelden) visitt på hjerteromstrammen

Ida koste seg også med Luna, og klatret som vanlig på hundehuset

Bestefar er en kløpper til å lage togbane, Ive ble engasjert i flere dager!

Siste mai

Avslutningen på våren ble en skikkelig forsmak på sommer! Lukas, Olav, Tobias og jeg har vært på hytta i pinsa, og drar ikke hjem før i morgen, andre pinsedag. De to dagene med sol og varme gjorde virkelig godt – vi har gjort nesten alle sommerting, med unntak av bading.

Lukas fikk ny lekeball, alltid klar for litt lek og moro!

Olav og pappa ble grill master chefs, pinseaften var det storfamiliegrilling på Utsikten.

Det ble en slags pinsebål også, men bare i tønna med papirrask og den gamle benken … Og sjekk den blanke sjøen! Tobias var en svingom med River’n, men ellers har det ikke vært noe sjøliv foreløpig.

Den gamle veddunken har blitt til blomsterdunk, og i dag fikk den sommerblomster. Det har blitt så grønt og frodig bare på noen dager nå, helt herlig!

Liljekonvallene er i kjømda overalt rundt hytta, de er og blir min favoritt ♡

Sarte små spirer av solsikker som pappa har sådd – jeg er redd de kan komme til å brekke, så jeg har laget litt støtte til dem. Kryssser fingre og håper de klarer seg til jeg kommer tilbake.

Olav har jobba som en helt og montert opp nesten alle hage- og verandamøbler. For første gang på noen år er hammocken tilbake, og da blir jeg SÅ glad. Favoritten min, det!

Handyman to the rescue

Jeg tok ikke med meg blokkematta på hytta denne gangen, og hadde vel egentlig ikke trua på at det skulle blir noen særlig fremdrift på lappestrikking til Vivid-teppet. Men jeg kom faktisk så langt ned i strikkehaugen og ser plutselig at det kan bli ferdig teppe snart. Optimistisk dro jeg innom lekebutikken for å sjekke om det fantes slike puslematter, men det gjorde det selvfølgelig ikke … Så dukket dette opp på Instagram og jeg skjønte at løsningen var innen rekkevidde. Det tok vel ikke mer enn et kvarter fra jeg nevnte det for pappa til jeg hadde min egen blokkeplate på plass.

Fantastisk kjekt hjelpemiddel som kan tilpasses ulike størrelser på lapper

Ferdige lapper må ligge i kø …

For at lappene skal tørke så trengs det litt luft og avstand mellom dem. Jeg ser at jeg har vært litt brutal mot de stakkars strikkepinnene jeg har brukt, må være litt mer nennsom på neste porsjon.

Tusen takk til pappa som fiksa dette i en fei! 💙

Etter hytteforbudet

Endelig kunne vi dra på hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille røde bilen så snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vårrengjøring.

De første dagene var været aldeles nydelig, og et forsøk på å fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var så koselig å se noe så normalt!

Gjensyn med mamma & pappa, søster og venner var også utrolig kjærkomment. I finværet kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.

Lukas er så heldig, får tur når han vil, og får bestemme helt selv hvor han vil gå! Bestemor har alltid vært en favoritt-turvenn.

Og selvfølgelig er det valgfri stol å sole seg i for selveste sjefen.

Bjørkeriset i vasen er rester etter årets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketøy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start på hyttesesongen 2020 🌼

Foill flo

Ekstreme Elsa har levert lavt trykk og høyt vann her i Trøndelag de siste par dagene. I dag toppet det seg med skikkelig springflo. Pappa har foreviget kaia, brygga og strandkanten på Vikan:

Ikke lett å gå tørrskodd opp til flytebrygga …

Dette bildet er tatt for en del år siden, med samme kai og butikken i bakgrunnen

… som på dette bildet! Kaia er der, men ikke så lett å få øye på. Mamma studerer Elsa fra litt høyere terreng.

Pappa vasser oppå kaia, ikke hverdagskost det

Tørrfiskburet har fått litt medfart, heldigvis (?) ikke noe fisk inni der nå.

Landgang i feil retning, vann-vann-vann! Kanskje båtene var fornøyd med å få flyte litt midt på vinteren også.

Våt hyttehelg uten planer

Solfang i ett av helgas sjeldne øyeblikk med oppholdsvær

Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.

Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.

Ive var godt kledd, men ikke pappa Fredrik … han ble klissblaut!

Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.

Lukas sjekker sjøen, godt at bestefar passer på

… og etterpå ble det litt deilig kjeks med sjokolade på oldemors fang

Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.

Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌

For en innsats!

Pappa kom kjørende hele veien fra Namsos for å ta i et tak hos oss. Han må ha fått et anfall av akutt arbeidslyst, og kastet seg over den berømmelige hekken som vi har spekulert på hvordan vi skulle få klipt i måneder og år. Og sannelig, nå er den virkelig stussa!

Det var bratt, det var høyt og ikke minst veldig, veldig mange torner å slåss mot.

… og sånn ser det ut nå, sannelig befinner det seg flere hus bortenfor der

Så ble det også ganske så mye kvist å kjøre bort, med lånt henger og bilkjøring på plena, så slapp vi unna med to lass!

Fantastisk innsats og utførelse, pappa! Tusen, tusen takk for hjelpen ❤️

Mamma og pappa på bærtur

Vi fikk storfint besøk i foill fart i helga; mamma og pappa kom på bobilvisitt og plukket med seg masse rips. Det er utrolig hvor store og flotte bær det blir på de få buskene vi har.

Med ganske bra vær fikk vi også kosa oss litt på trappa.

Pappa fikk akutt arbeidslyst og bare måtte sage litt ved …

Nå er det hvertfall plukket så mye rips at vi ikke lenger trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke utnytte bærene! Margrete har også tatt med en bra ladning:

Mens vi venter på sommer’n

Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.

Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …

Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:

Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.

Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.

Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager

Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.

Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!

M	T	W	T	F	S	S
						1
2	3	4	5	6	7	8
9	10	11	12	13	14	15
16	17	18	19	20	21	22
23	24	25	26	27	28	29
30	31