Bursdagsgavesøm

Endelig tok jeg meg sammen og gjorde alvor av en kveld i systua. Det er så rart med det – ikke alltid bare-bare å stikke av fra familie & hus & hund selv om det bare er noen meter …

Bursdagen til Janicke kom som en god unnskyldning til å praktisere sy-hals-ferdighetene, så en liten attpå-gave ble med til Græsli og 18-årsfeiring. Syns den ble bra jeg 🙂

Gratulerer så masse med myndighetsdagen, Janicke! ♥

Lakokkaratsja altså!

Møtet er satt, tiaraen er på – skål og velkommen!

Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.

Venter på to av jentene med sommerfugler i magen!

Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.

Gry Hege har malt portretter av oss alle, fantastiske kunstverk!
Alle ser vel at dette er meg? Tiara og rød kjole – og bustehår.

Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:

Anita og Tone briljerte på kjøkkenet, Tone har spesialutstyr for løkskjæring
Gry Hege briljerte ved symaskinen
Margot i skredderpositur, dokumentasjon av alle gjøremål er viktig!
Så lykkelig ble Anita etter å ha nedkjempet symaskinen
Det ble strikket litt også. Her er starten på vottene som forsvant.
En hals! Tenk, jeg overkom også sy-angsten 💃

Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂

De eldste er gjerne best

Vi har omsider gjort alvor av å reparere den gamle symaskina til svigermor. Og det var verdt innsatsen altså!

Denne maskinen er kjøpt ny i 1966 og reparatøren var glad for at vi ønsket å ta vare på den, og bruke den. Selv om nye, moderne symaskiner er aldri så fancy og datastyrt, så er det faktisk ikke noe som kan måle seg med en slik gammel, tung, stødig og stillegående maskin.

Til alt overmål er det også en programmerbar maskin, se bare hvor mange prydsømmer jeg kan få til nå 😁

Inkludert i pakken er spoler, labber, verktøy og fire ulike programmeringsklosser. Verkstedet gjorde også grundig rent og skiftet deler som var ødelagt. Nå blir det enda gøyere å  kaste seg over hobbyarbeidet.

Nerdesortering av garn

Garnhylla mi er ganske snasen! Men jeg ble liksom ikke helt fornøyd med sorteringen sånn fargemessig. Litt OCD light antagelig. Eller bare en uforklarlig trang til å gjøre det orntli’ …  Jeg trengte et fargekart. Med sortering både fra lyst til mørkt, og fargespekteret i riktig rekkefølge. Det viste seg å ikke være bare-bare å få til. Det ble da sånn noenlunde bra etter å ha kastet utover alt garnet og plassert det pent på nytt.  Er det ikke fint? 😍

Rommet begynner virkelig å få sin form nå:

Historisk sus


Denne vakre symaskina har jeg arvet etter min farmor, og jeg vet at hennes mor (Bestemor) brukte den flittig i pappas barndom. Jeg må tilstå at jeg ikke har sydd noe med den, men jeg har sjekket at den virker. Den er også komplett med bæreveske/deksel i tre. Staselig!

Og så har jeg sjekket alderen på den – på nettsidene til International Sewing Machine Collectors’ Society (ismacs.net) kan man nemlig søke opp serienummeret og finne ut litt forskjellig. Denne er produsert mellom juli og desember i  1916, i Clydebank i Skottland, så det er en ekte antikvitet. Den står selvfølgelig i systua mi, ute i Hjerterommet.

Hjemmetid og hjerterom

En sjelden sak dette året – hjemmehelg uten program! Da ble det endelig tid til å gjøre ingenting, det vil altså si kos ute i Hjerterommet! Etter at jeg fikk på plass garnhyller og ny sovesofa har det liksom ikke skjedd mer. Men nå har elektrikeren vært her og fiksa lys & strøm. Og jeg har fått ryddet alt garnet!

Jeg har også ryddet og sortert alle strikkepinnene mine, og jeg har kastet alle banderoler fra de siste tre årene – siste opptelling var i 2014!

Angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den papirhaugen, men det får stå sin prøve. Det ble opptelling da, og jeg endte på 1288 brukte nøster på tre år. Kanskje på tide å gjøre alvor av å bruke opp garnlageret snart? Nå er det hvertfall årstiden for å sette på varmen i Hjerterommet, for å sy ferdig påbegynte prosjekter og begynne å nyte utendørs grisevær til innendørs hygge. Gleder meg 😍

Hjerterommet ryddes – igjen

Det har blitt sørgelig lagerpreg ute i hjerterommet mitt det siste året. Jeg har rett og slett for mye av alt til at det er mulig å plassere det fornuftig. Så jeg kom på den glitrende ideen å sjekke Finn for gi bort-varer. Og CD-hyller er det jo ingen som bruker lenger, tenkte jeg. Jammen fikk jeg napp på første forsøk – fem høye hyller som passer utmerket til garn er nå transportert og montert inn i veslehuset.

Sovesofaen har flyttet ut, men jeg har planer om å sette en ny der ute, veldig kjekt å kunne ha overnattingsplass. Når den er installert skal jeg vise frem hele rommet igjen. Og så skal jeg kanskje begynne å sy litt igjen!

Gladkjolen

Snilleste søteste Margot har sydd kjole til meg! Den er så festlig 😍

Det gjenstår noen kilo før jeg skal sprade rundt i den, men den passer egentlig perfekt!

Jeg måtte jo prøve den med én gang, selv om regnet hølja ned. Det mest passende fottøyet jeg fant var de rosa crocs’ene. Her må det investeres i morsomme strømper og sko!

Sola kom heldigvis også, så det ble anledning til å posere med hvite legger 😂 Tusen millioner takk, Margot! Både for jobben og for inspirasjon til å kanskje sy selv.

Save

Snekkerbukse på gammelmåten


Det ble aldri så jeg kastet meg ut i prosjektet sy ny snekkerbukse. I stedet søkte jeg opp den butikken i New York der jeg kjøpte den forrige, og sannelig gikk det an å nettshoppe der. Dermed ble det god, gammeldags handel i stedet for et syprosjekt jeg ville fått trøbbel med.
Jeg er en smule spent på størrelsen, men det er helt lik snekkerbukse som jeg liker fasongen på, så jeg tror det blir greit. Om den ikke passer så kan den alltids bli malebukse den også. Og om du lurer på hva som er greia – jeg syns det er et helt digg plagg å bruke, spesielt om sommeren og helt spesielt på hytta. 🙂

Sylysten er tilbake

Til bursdagen min fikk jeg en overlockmaskin. Snille Olav har forstått at dette var noe jeg bare måtte ha, og nå er det bare å sy ivei! Vel – nesten, hvertfall. Jeg innser at jeg har masse å lære og kastet meg derfor ut i en ny anorakk som første prosjekt. Liksom litt kjent, tenkte jeg.
hette-forDongeristoffet hadde jeg liggende med en slags plan, og denne gangen laget jeg fôr i hetta av et festlig jerseystoff som også var tiltenkt noe helt annet.
ny-anorakk
Jeg klarte selvsagt å gå i noen opplagte feller, men jeg er alt i alt ganske fornøyd. Størrelsen er en anelse mindre enn forrige, og jeg har fått mansjetter på ermene. Det gjenstår å se om det blir lommer på denne også. Den er prøvegått på tur nå i ettermiddag – anorakken besto, men modellen inni kunne skjerpa seg litt ser jeg ?


Men det var en fin tur, koselig med både kjærest & hund på tur en kveld når solen til og med titter frem!
olav-og-meg-tur