Kvartalsmøte

Tiaralosjens tredje kvartalsmøte i år ble gjennomført denne helgen. Riktignok med noen reduksjoner, ettersom vi bare var tre som møtte. Men 60% er da over halvparten, i det minste.

På vei til tiaralosjetreff

Vi som var der fikk både maks utbytte på Design By Me-messa- som heldigvis var innendørs, det var et husji vær den dagen! – og god tid til både skravling og gjøremål.

Som druknede katter, nesten. Men vi er på plass og klare for messe!

Jeg synes jeg var ganske flink (og behersket) med innkjøpene mine, og tenk de hadde til og med spekepølse der!

Litt stoff, litt mønster, en mini-Arnold og ei flunkende ny stoffsaks!

Mens andre tok’an litt mer ut …

Margot bare passer på vogna, altså …

Jeg fikk overlevert Telja til Gry Hege, nå får vi satse på genservær fremover.

Så supert når en genser faller i smak

Været rettet seg på lørdag, det ble litt systuearbeid med forberedelser til nye kreasjoner. Hele helgen var både avslappende og trivelig, med aldeles fortreffelig kost & losji hjemme hos Gry Hege. Jeg synes også det var spesielt hyggelig å få hilse på Kie, en nydelig schäfer.

Skjønne Kie koser seg med “tannpirker” etter maten

Jeg klarte det mesterstykket å bli syk (matforgiftning? hvertfall ikke fra vertskapet!) og måtte skygge banen mesteparten av lørdagen. Men jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees, for dette er noe av det kjekkeste jeg vet!

Sjarmerende og nyttige gaver

I sommer var våre venner fra Tyskland på besøk, og denne gangen hadde de med seg mengder av husflidsmateriale etter Bernhard sin mor. Her var det mengder med garn, verktøy og knapper. Og ikke minst; denne utrolig sjarmerende mini-rokken (ei vanlig trådsnelle ved siden av viser omtrent størrelsen):

Margrete har kastet seg over mye av ullgarnet og har planer om opptil flere gensere, når det bare blir tid til sånt mellom alt av jobb og skole.

Det var med en spennende knappeeske, den blir det nok plukket fra når jeg skal fullføre jakker, og kanskje noen syprosjekter. Både nåler, pinner og kroker kommer godt med i Hjerterommet. Det skal jammen bli morsomt å bruke kreativiteten også denne høsten.

Årsmøterapport

Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑

Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!

Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.

Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.

Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.

Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!

Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.

Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.

Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.

På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)


Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍

Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.

Sydd meg bukse!

Et ørlite skippertak var alt som skulle til, det går jo ganske fort å sy når man bare har gjort forarbeidet. Så snart det ble grisevær igjen fikk jeg gjort ferdig ei – trommevirvel – bukse!

Med gode lommer!
… og passe lengde
… og superstretchy!

Jeg er faktisk så fornøyd med denne at jeg tror jeg skal sy litt mer så snart jeg kommer meg til symaskinene igjen 🙂

Vinnerlykke

Superdyktige Gry Hege sydde en hettegenser til sønnen sin for nesten to år siden, med trykk med Marcus & Martinus på. Genseren var (og er) kjempekul, men ikke lenger i bruk, så nå ville de gi bort denne. Ettersom Ida har erklært seg som superfan av M & M tenkte jeg at dette kunne vært en morsom gave å få. Og jammen vant jeg loddtrekningen! Stor stas å kunne overrekke en så eksklusiv og flott gave til besteste Ida Sofie!

Bursdagsgavesøm

Endelig tok jeg meg sammen og gjorde alvor av en kveld i systua. Det er så rart med det – ikke alltid bare-bare å stikke av fra familie & hus & hund selv om det bare er noen meter …

Bursdagen til Janicke kom som en god unnskyldning til å praktisere sy-hals-ferdighetene, så en liten attpå-gave ble med til Græsli og 18-årsfeiring. Syns den ble bra jeg 🙂

Gratulerer så masse med myndighetsdagen, Janicke! ♥

Lakokkaratsja altså!

Møtet er satt, tiaraen er på – skål og velkommen!

Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.

Venter på to av jentene med sommerfugler i magen!

Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.

Gry Hege har malt portretter av oss alle, fantastiske kunstverk!
Alle ser vel at dette er meg? Tiara og rød kjole – og bustehår.

Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:

Anita og Tone briljerte på kjøkkenet, Tone har spesialutstyr for løkskjæring
Gry Hege briljerte ved symaskinen
Margot i skredderpositur, dokumentasjon av alle gjøremål er viktig!
Så lykkelig ble Anita etter å ha nedkjempet symaskinen
Det ble strikket litt også. Her er starten på vottene som forsvant.
En hals! Tenk, jeg overkom også sy-angsten 💃

Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂

De eldste er gjerne best

Vi har omsider gjort alvor av å reparere den gamle symaskina til svigermor. Og det var verdt innsatsen altså!

Denne maskinen er kjøpt ny i 1966 og reparatøren var glad for at vi ønsket å ta vare på den, og bruke den. Selv om nye, moderne symaskiner er aldri så fancy og datastyrt, så er det faktisk ikke noe som kan måle seg med en slik gammel, tung, stødig og stillegående maskin.

Til alt overmål er det også en programmerbar maskin, se bare hvor mange prydsømmer jeg kan få til nå 😁

Inkludert i pakken er spoler, labber, verktøy og fire ulike programmeringsklosser. Verkstedet gjorde også grundig rent og skiftet deler som var ødelagt. Nå blir det enda gøyere å  kaste seg over hobbyarbeidet.

Nerdesortering av garn

Garnhylla mi er ganske snasen! Men jeg ble liksom ikke helt fornøyd med sorteringen sånn fargemessig. Litt OCD light antagelig. Eller bare en uforklarlig trang til å gjøre det orntli’ …  Jeg trengte et fargekart. Med sortering både fra lyst til mørkt, og fargespekteret i riktig rekkefølge. Det viste seg å ikke være bare-bare å få til. Det ble da sånn noenlunde bra etter å ha kastet utover alt garnet og plassert det pent på nytt.  Er det ikke fint? 😍

Rommet begynner virkelig å få sin form nå:

Historisk sus


Denne vakre symaskina har jeg arvet etter min farmor, og jeg vet at hennes mor (Bestemor) brukte den flittig i pappas barndom. Jeg må tilstå at jeg ikke har sydd noe med den, men jeg har sjekket at den virker. Den er også komplett med bæreveske/deksel i tre. Staselig!

Og så har jeg sjekket alderen på den – på nettsidene til International Sewing Machine Collectors’ Society (ismacs.net) kan man nemlig søke opp serienummeret og finne ut litt forskjellig. Denne er produsert mellom juli og desember i  1916, i Clydebank i Skottland, så det er en ekte antikvitet. Den står selvfølgelig i systua mi, ute i Hjerterommet.