{"id":4139,"date":"2010-08-30T21:57:41","date_gmt":"2010-08-30T19:57:41","guid":{"rendered":"http:\/\/grete.duna.no\/blog\/?p=4139"},"modified":"2015-10-21T08:38:57","modified_gmt":"2015-10-21T06:38:57","slug":"sondre-pa-sykehus","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/grete\/familien-min\/sondre-pa-sykehus\/","title":{"rendered":"Sondre p\u00e5 sykehus"},"content":{"rendered":"

Litt f\u00f8r han fylte 2 \u00e5r ble Sondre syk. Det som s\u00e5 ut som en vanlig barnehageforkj\u00f8lelse utviklet seg til noe mye verre i l\u00f8pet av noen v\u00e5rdager i 2001. Han hadde stygg hoste og h\u00f8y feber – i og for seg normalt for unger i den alderen. Vi var utallige turer til lege, og fikk beskjed om at det eneste som hjelper er “paracet og masse kos”<\/em>. Men det hjalp ikke det heller. S\u00f8ndag 13. mai var det blitt s\u00e5 ille at vi ville fors\u00f8ke legevakten. Allmenntilstanden hans var elendig, han var knapt v\u00e5ken, greide nesten ikke \u00e5 gr\u00e5te – han bare klynket. En av tingene som var spesielt merkbare var at han pustet veldig kort og hurtig. Legen kalte det bikkjepust<\/em>.<\/p>\n

Legen sendte oss direkte til sykehuset. Der ble det konstatert lungebetennelse, s\u00e5 Sondre ble innlagt og fikk raskt antibiotika mens det ble tatt masse pr\u00f8ver. Han hadde en hevelse p\u00e5 halsen, ned mot brystet. I tillegg hadde han tydelig vondt n\u00e5r han hostet. Mistanken fra legen gikk i retning subkutant emfysem<\/em> og hull i lungen. Dermed startet et mareritt som skulle vare i flere uker.<\/p>\n

N\u00e5r man har lungebetennelse er det bra \u00e5 hoste, fordi det l\u00f8sner slim fra lungene og gj\u00f8r at man raskere blir bedre. Men med hull i lungene er det ikke s\u00e5 om \u00e5 gj\u00f8re at man hoster i det hele tatt, fordi hullet kan forst\u00f8rres og forlenge sykdomsforl\u00f8pet.<\/p>\n

\n

\"\"
Mange leger pr\u00f8ver \u00e5 finne ut hva som feiler Sondre<\/figcaption><\/figure>\n

Fordi Sondre hadde s\u00e5 store smerter fikk han smertestillende morfin. Morfin virker ogs\u00e5 hostedempende, og i f\u00f8rste omgang s\u00e5 dette ut til \u00e5 gj\u00f8re ham b\u00e5de roligere og bedre. Men det viste seg raskt at han hadde veldig d\u00e5rlig oksygenopptak, og det tydet p\u00e5 at lekkasjen var s\u00e5pass omfattende at han ikke fikk i seg s\u00e5 mye luft som han skulle. Han ble naturlig nok ogs\u00e5 sl\u00f8v og slapp av morfinen, og “glemte” \u00e5 puste. I l\u00f8pet av kvelden ble det derfor bestemt at han skulle legges p\u00e5 respirator for \u00e5 f\u00e5 pustehjelp. Det var ogs\u00e5 \u00f8nskelig at han skulle ligge helt i ro, s\u00e5 det virket som en fornuftig l\u00f8sning.<\/p>\n

\n

\"\"
Sondre p\u00e5 isolat, i respirator, omgitt av maskiner<\/figcaption><\/figure>\n

Etter hvert som pr\u00f8veresultatene tikket inn ble det mindre klart hva som egentlig var \u00e5rsaken til at han var s\u00e5 syk. Alle mulige bakterier og virus ble sjekket ut. S\u00e5 lenge de ikke visste hva han feilte var det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 vite hva som skulle til for \u00e5 f\u00e5 ham frisk. Vi hadde hatt et uhell i g\u00e5rdsplassen der Sondre veltet en sykkel over seg, og det ble spekulert i om det sammenst\u00f8tet kunne for\u00e5rsaket hullet i lungen hans. Antibiotikadosene fortsatte i store doser fordi han hadde h\u00f8y CRP<\/a>, men s\u00e5 ikke ut til \u00e5 virke p\u00e5 infeksjonen som raste i kroppen hans. Dermed var mistanken konsentrert om virus, og b\u00e5de Tobias og Olav (som ogs\u00e5 hadde hostet) ble sjekket p\u00e5 samme m\u00e5te. S\u00e5 lenge han hadde en ukjent sykdom ble Sondre lagt p\u00e5 isolat. P\u00e5 intensivavdelingen p\u00e5 Regionsykehuset, som det het den gangen.<\/p>\n

\n

\"\"
Sondre ligger helt i ro med pustemaskin tilkoblet<\/figcaption><\/figure>\n

Det f\u00f8rste d\u00f8gnet p\u00e5 respirator ga ikke noen s\u00e6rlig bedring i oksygenopptaket. Flere leger kom og gikk, og etter mange m\u00f8ter ble det bestemt at Sondre skulle kobles til en oscillator. Kort forklart (fra min leg-forst\u00e5else) er dette et apparat som sender luft i h\u00f8yfrekvent hastighet gjennom respiratoren. Sondre pustet opptil 500 ganger i minuttet, men med mye lavere trykk enn ved normal inn- og utpust. Dette var sk\u00e5nsomt for hullet som skulle gro. Samtidig ble det skrudd p\u00e5 oksygentilf\u00f8rselen slik at han tidvis fikk 100% oksygen gjennom systemet i h\u00e5p om at oksygenmetningen hans skulle \u00f8ke. Normal luft inneholder bare ca 21% oksygen, s\u00e5 det var en stor \u00f8kning. Oscillatoren vibrerte og h\u00f8rtes n\u00e6rmest ut som en snekkemotor. Hele gutten ristet i takt med apparatet, det var grusomt \u00e5 se p\u00e5. H\u00e5ret i bakhodet hans ble slipt vekk mens han l\u00e5 slik.<\/p>\n

Mens Sondre fikk oscillatorbehandling ble vi kalt inn til et m\u00f8te med legene. Her fikk vi beskjed om at han var sv\u00e6rt, sv\u00e6rt syk. Dersom ikke denne behandlingen f\u00f8rte frem ville det bli n\u00f8dvendig \u00e5 koble ham til en hjerte-lungemaskin<\/a>. Der ville de f\u00f8re alt blodet hans ut av kroppen for tilf\u00f8rsel av oksygen f\u00f8r det ble f\u00f8rt tilbake, alts\u00e5 et system for gassutveksling. Dette s\u00e5 n\u00e5 ut som eneste utvei for \u00e5 f\u00e5 i ham tilstrekkelig oksygen og for \u00e5 unng\u00e5 hjerneskade ved langvarig oksygenmangel. Men en slik maskin fantes ikke i Trondheim. Vi fikk beskjed om at det var rekvirert et Hercules-fly til ham som stod klart p\u00e5 flyplassen. Ved flyttingen ville ingenting bli koblet ned, praktisk talt hele rommet han l\u00e5 i ville bli flyttet med flyet og til Oslo. P\u00e5 m\u00f8tet fikk vi ogs\u00e5 beskjed om \u00e5 tilkalle besteforeldre og s\u00f8sken slik at de kunne komme p\u00e5 bes\u00f8k f\u00f8r en eventuell flytting.<\/p>\n

\n

\"\"
Fredrik og Margrete bes\u00f8ker Sondre mens han f\u00e5r oscillatorbehandling<\/figcaption><\/figure>\n

Vi forberedte oss p\u00e5 \u00e5 reise. Timene sneglet seg av sted. Flyet stod klart, legene l\u00f8p til og fra, oksygenmetningen var ikke god nok. Men s\u00e5 – sakte men sikkert – \u00f8kte tallet p\u00e5 displayet. Fra et sted p\u00e5 70-tallet begynte vi \u00e5 se glimt av 80 og etter hvert over 90%. Legen (som het Ulf) begynte \u00e5 antyde at resultatet kunne bli mye bedre enn fryktet. Oscillatorbehandlingen fortsatte enda noen timer. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 litt s\u00f8vn og Olav dro hjem til Tobias. Tidlig p\u00e5 morgenen den 15. mai kom endelig beskjeden om at oksygenopptaket s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re godt nok til at Sondre ble koblet til normal pustemaskin igjen.<\/p>\n

\n

\"\"
Sondre er snudd p\u00e5 magen <\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5 kunne vi snu Sondre noen ganger om dagen, slik at han fikk minst mulig ligges\u00e5r og ikke stivnet i samme stilling lenge av gangen. Av flere \u00e5rsaker hovnet han veldig opp. Han gikk mye ned i vekt, men s\u00e5 likevel veldig rund ut. Fordi han ogs\u00e5 var syk en stund f\u00f8r han ble innlagt p\u00e5 sykehuset og ikke hadde spist noe s\u00e6rlig, veide han n\u00e5 bare 9 kilo. Det er ikke mye for en gutt som snart er to \u00e5r.<\/p>\n

24. mai ble respiratoren koblet fra. Feberen hadde sluppet taket, CRP-verdiene var kommet ned p\u00e5 et akseptabelt niv\u00e5 og oksygen kom dit det skulle. Sondre hadde n\u00e5 f\u00e5tt sterke medisiner i store doser i 11 dager, s\u00e5 det var mye spenning knyttet til frakoblingen. Han hadde “glemt” hvordan det var \u00e5 puste selv, s\u00e5 vi m\u00e5tte minne ham p\u00e5 det hele tiden. I tillegg hadde han sterke abstinenser etter medisinene, b\u00e5de smertestillende, sovemedisin og infeksjonsbekjempende stoffer ble kuttet ut samtidig. Han hadde digre, svarte \u00f8yne som stirret gjennom (eller forbi) oss og mange anfall som lignet p\u00e5 redsel eller angst. Men sakte kom han til seg selv, og grep etter smokken og kosekluten sin. Han spiste snart, med hjelp selvsagt. Is var f\u00f8rste m\u00e5ltid, det smakte visst fortreffelig.<\/p>\n

\n

\"\"
Sondre p\u00e5 farmors fang etter at han begynte \u00e5 puste selv<\/figcaption><\/figure>\n

Noen dager fikk han mat gjennom en sonde, ettersom det ikke var s\u00e5 store mengder han greide \u00e5 f\u00e5 i seg. Tre dager senere ble vi flyttet ut fra intensivavdelingen og tilbake til barneavdelingen.<\/p>\n

Sondre hadde glemt alt. Han hadde ikke spr\u00e5k, kunne ikke sitte eller g\u00e5, greide ikke \u00e5 spise selv eller leke. Han kjente oss ikke. N\u00e5 var vi veldig spent p\u00e5 utviklingen videre, og ikke minst noen svar p\u00e5 pr\u00f8ver. Tiden gikk om mulig enda saktere enn f\u00f8r, og vi ble enda ti dager p\u00e5 sykehuset f\u00f8r vi fikk reise hjem. Den siste legevisitten kunne fortelle at det s\u00e5 ut som alt skulle g\u00e5 bra. En av de st\u00f8rste ulempene med hjerte-lungemaskin er faren for hjerneskade som oppst\u00e5r ved tilkobling til en slik. Fordi vi hadde sluppet det var sannsynligheten for slik skade sv\u00e6rt liten. Det var ingenting som tydet p\u00e5 at oksygentapet hadde v\u00e6rt s\u00e5 stort p\u00e5 noe tidspunkt at det var overveiende sannsylig med senskader. Men opptreningen ville ta en del tid, ettersom Sondre n\u00e5 var som en nyf\u00f8dt baby funksjonsmessig.<\/p>\n

Vi fikk aldri vite \u00e5rsaken til at han ble s\u00e5 syk. Utallige pr\u00f8ver ble tatt, ogs\u00e5 etter at han ble frisk for \u00e5 sjekke for nye immunstoffer i blodet. RS-virus, legionella, hjernehinnebetennelse, kyssesyke og alle tenkelige kjente virus ble sjekket ut som mulige syndere.<\/p>\n

Det skulle vise seg at opptreningen gikk kjemperaskt. Allerede f\u00f8rste dag hjemme spiste Sondre utrolige 13 br\u00f8dskiver – riktignok uten skorpe – s\u00e5 apetitten var det ingenting \u00e5 utsette p\u00e5. Vi feiret 2-\u00e5rsdag 4. juni og da greide han \u00e5 sitte selv. I juli var vi p\u00e5 ferie og i l\u00f8pet av de ukene hadde gutten v\u00e5r kommet tilbake. Snart kunne vi ikke se forskjell p\u00e5 ham og Tobias i aktiviteter lenger. Begge var tilbake i barnehagen i august.<\/p>\n

\n

\"\"
Sondre debuterer med klippemaskin i juli 2001 \u2013 h\u00e5ret i bakhodet kom tilbake etter to \u00e5r<\/figcaption><\/figure>\n

Vi var utrolig heldige. Vi l\u00e6rte mye. Dette var kortversjonen. En dag skal jeg fylle ut litt mer om hva vi f\u00f8lte, hva vi gjorde og hvordan dette har p\u00e5virket livene v\u00e5re.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Litt f\u00f8r han fylte 2 \u00e5r ble Sondre syk. Det som s\u00e5 ut som en vanlig barnehageforkj\u00f8lelse utviklet seg til noe mye verre i l\u00f8pet av noen v\u00e5rdager i 2001. Han hadde stygg hoste og h\u00f8y feber – i og for seg normalt for unger i den alderen. Vi var utallige turer til lege, og … Continue reading “Sondre p\u00e5 sykehus”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":2396,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4139"}],"collection":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4139"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4139\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4158,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4139\/revisions\/4158"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2396"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4139"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}