Jeg er forn\u00f8yd, tilfreds, lykkelig. Dagene g\u00e5r, alt for fort selvsagt, men de triller ganske greit avg\u00e5rde.<\/p>\n
P\u00e5 jobb <\/a>har jeg mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re, det er bra. Jeg liker \u00e5 ha mye \u00e5 gj\u00f8re, og jeg liker \u00e5 l\u00f8pe rundt for \u00e5 fikse sm\u00e5 og store ting, lete etter feil og rette dem, sm\u00e5 hjernetrim-oppgaver og de ordin\u00e6re oppgavene som g\u00e5r nesten automagisk. Selvsagt er det mest moro n\u00e5r ting ramler p\u00e5 plass, og for tiden ser det ut til \u00e5 g\u00e5 mest den veien. Jeg har det nesten mer travelt enn noensinne, men \u00e5 jobbe sammen en gjeng fine kollegaer er virkelig inspirerende. Jeg f\u00e5r mye positiv feedback fra de som er n\u00e6rmest. Det er uten tvil avgj\u00f8rende for \u00e5 ville fortsette innsatsen.<\/p>\n Landsleiren <\/a>er n\u00e5 bare 52 dager unna og planleggingen er intensiv p\u00e5 alle niv\u00e5er. Det er mange m\u00f8ter, b\u00e5de p\u00e5 IM, telefon og turer til Oslo for ordentlige m\u00f8ter. Jeg er ekstremt glad for at min stab n\u00e5 jobber boritmot autonomt. Det er veldig flinke folk med en genuin interesse for sine ulike omr\u00e5derog de levere n\u00e5r de skal og n\u00e5r de m\u00e5, og ogs\u00e5 p\u00e5 egne initiativ. N\u00e5 h\u00e5per jeg bare at jeg ikke har glemt ett eller annet viktig omr\u00e5de ettersom tiden er i ferd med \u00e5 renne ut for ting som skal produseres. Det er noen blandede tilbakemeldinger her, men jeg er ikke bekymret – enn\u00e5.<\/p>\n Volleyball er fortsatt min favoritt-fritidsaktivitet. Det er morsomt \u00e5 spille, det gir en del trening og mine beste venner er p\u00e5 samme lag. Jeg h\u00e5per all treningen viser noen fremskritt hos med etter hvert, ogs\u00e5 for de andre. Innend\u00f8rssesongen er over for denne terminen, men vi har to eller tre dager i uka en stund fremover som vi kan bruke til \u00e5 spille for g\u00f8y. Og med sommeren kommer utend\u00f8rsspill. Det gleder jeg meg til, til sol og varme og forh\u00e5pentligvis muligheten til \u00e5 kombinere dette med noe sosialt og kanskje en grillkveld i nesten-midnattssolen.<\/p>\n Mamma er nok en gang litt bedre etter cellegift. Hun er n\u00e5 halvveis i behandlingen, jeg tror den siste runden var t\u00f8ff for henne. Men n\u00e5 er hun tilbake og jeg h\u00e5per hun snart er p\u00e5 vei til Vikan for litt hyttekos igjen!<\/p>\n Sist, men ikke minst er jeg kjempeforn\u00f8yd med hyttebyggingen <\/a>v\u00e5r. Jeg har forresten regnet ut vekten av alt panelet vi bar forrige helg og det ble 2800 kg, alts\u00e5 2,8 tonn! Ikke rart skuldrene mine er bl\u00e5. Vi er n\u00f8dt \u00e5 hoppe over bygging kommende helg, ettersom 17. mai er her og ungene vil g\u00e5 i tog og delta p\u00e5 aktiviteter p\u00e5 skolen etterp\u00e5. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg heller ville hoppet over denne feiringen, men det er ungene som har bestemt i \u00e5r. S\u00e5 f\u00e5r jeg heller glede meg til to langhelger etter det. N\u00e5 skal vi starte p\u00e5 interi\u00f8rjobben, jippi!<\/p>\n Noen ganger kan jeg v\u00e6re ganske svartsynt, og n\u00e5r alt ser s\u00e5 lyst ut som n\u00e5 er jeg redd jeg skal falle ned i depressive hverdager og stress igjen. Jeg savner fortsatt positive tilbakemeldinger fra der hvor det teller. Men jeg sikter mot fred, pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re positiv og ignorerer det som kan ignoreres. Og livet er godt!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg er forn\u00f8yd, tilfreds, lykkelig. Dagene g\u00e5r, alt for fort selvsagt, men de triller ganske greit avg\u00e5rde. P\u00e5 jobb har jeg mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re, det er bra. Jeg liker \u00e5 ha mye \u00e5 gj\u00f8re, og jeg liker \u00e5 l\u00f8pe rundt for \u00e5 fikse sm\u00e5 og store ting, lete etter feil og rette dem, … Continue reading “Livet er godt”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[9,11,10],"tags":[101,222,7,13,40],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142"}],"collection":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=142"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":144,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142\/revisions\/144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=142"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=142"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=142"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}